Sosial bærekraft

Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn som er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som anstendig arbeid, økonomisk vekst, god utdanning og gode nærmiljø. Det handler også om å leve uten diskriminering av noe slag, og om å sikre god helse og livskvalitet. Det omhandler bærekraftig byer og lokalsamfunn med velfungerende institusjoner. Mennesker som bor i lokalmiljøet, skal kunne påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen. Deltakelse og samarbeid, sosiale rettigheter og like livssjanser for alle står også sentralt i et sosialt bærekraftig perspektiv.

Sosial bærekraft er tett knyttet opp mot flere av FNs bærekraftsmål. Spesielt viktige for dette kapitlet er følgende mål: utrydde fattigdom, sikre god helse og livskvalitet, god utdanning, likestilling mellom kjønnene, redusere ulikheter, bærekraftige byer og lokalsamfunn og fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

Utviklingstrekk - Sosial bærekraft

For distriktskommuner med en sterkt nedadgående befolkningsutvikling, er det en utfordring å opprettholde tjenestetilbudet.
Innvandrere demper befolkningsnedgangen, møter lokalt arbeidskraftsbehov, og opprettholder lokalt tjenestetilbud, men har samtidig større sannsynlighet for reduserte levekårsforhold. Flere innvandrere enn øvrig befolkning opplever trangboddhet.
Andelen voksne deltakere i videregående opplæring øker.
Flere elever opplever mobbing og spesielt den digitale mobbingen øker.
Siden 2006 har andelen kandidater som har fullført og bestått videregående skole økt med 19 prosentpoeng, til 71,2 prosent.
Både unge og voksne i Finnmark opplever generelt å være fornøyd med livet sitt.
Jakt-, fiske- og høstingstradisjonene står sterkere i Finnmark enn lengre sør i landet.
Finnmark har lavere forventet levealder enn resten av landet og dette gjelder spesielt for menn og de med lavere utdanning.
Finnmark er det fylket med flest årstimer per innbygger i kulturskolen, hovedsakelig i musikkundervisningen.
Det er stor variasjon i valgdeltakelsen imellom kommunene i Finnmark.
Det er ulik valgdeltakelse mellom norskfødte og innvandrere, og unge og eldre, og de med lav eller høy utdanning.

Oppvekst og levekårsforhold

En god oppvekst og gode levekår er viktige premisser for god helse og livskvalitet. Personer med høy utdanning eller inntekt har gjennomgående bedre helse, bedre standard på bolig og god kontakt med familie og venner. Inkludering av de som står utenfor, trygge arbeidsmiljø og sikre arbeidsmarkedsdeltakelse, sammen med et aldersvennlig utviklingsfokus, vil være samfunnsnyttige investeringer.

Befolkningen er aldrende, som vil kreve kommunale grep om aldersvennlige samfunn.
For distriktskommuner med en sterkt nedadgående befolkningsutvikling, er det en utfordring å opprettholde tjenestetilbudet.
Innvandrere demper befolkningsnedgangen, møter lokalt arbeidskraftsbehov, og opprettholder lokalt tjenestetilbud, men har samtidig større sannsynlighet for reduserte levekårsforhold. Flere innvandrere enn øvrig befolkning opplever trangboddhet.
De siste 20 årene har andelen barn og unge i Finnmark som bor i lavinntektsfamilier økt fra 4,7 prosent til 8,8 prosent. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert.
Andel unge i alderen 15 til 29 år utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, er likt som landet i helhet, 9,5 prosent. Andel utenfor jobb eller utdanning er høyere blant innvandrere enn øvrig befolkning (28,5 % vs. 16,6 % 2022. Tall for Troms og Finnmark).
Vi har mye å vinne på å øke deltakelse i arbeidsmarkedet, for eksempel blant de med innvandrerbakgrunn: det er 6,3 % andel «helt ledige» med innvandrerbakgrunn, som er registret hos NAV, mot 1,6 % andel av de som ikke har innvandrerbakgrunn.

Med oppvekst- og levekårsforhold menes blant annet økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter blant annet tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygd. Utdanningsforhold omfatter for eksempel andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.

Økonomiske vilkår

Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd. I Norge (2022) var medianinntekt etter skatt for alle husholdninger beregnet til 590 000 kroner. Grensen for lavinntekt (EU 60) var derfor i 2022 beregnet til 354 000 kroner.

Andelen innvandrere som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Troms og Finnmark, utgjorde 23,6 prosent i 2021, kontra øvrig befolkning på 6,2 prosent. Medianinntekt etter skatt blant innvandrere var kr. 357 400,- i 2021, øvrig befolkning kr. 435 500.

Det er stor forskjell på andel barn og unge i alderen 0 til 17 år som bor i vedvarende lavinntektsfamilier i de ulike kommunene i Finnmark. Det har vært en økning i mange kommuner fra perioden 2013-2015 til perioden 2019-2021. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at enkelte av kommunene har lave befolkningstall og derfor kan andelene variere sterkt fra periode til periode, uten at dette nødvendigvis berører mange personer.

Boforhold

Trangboddhet er én av flere indikatorer på redusert bokvalitet. Vanskeligstilte på boligmarkedet kjennetegnes med lav inntekt, lav eller ingen utdanning og svak arbeidsmarkedstilknytning. En vanskelig bosituasjon kan påvirke barn og unges helse og levekår, og gi lavere skoleprestasjoner.

Omtrent én av fem barn og unge i Finnmark bodde trangt i 2022. Finnmark har noe høyere prosent enn Troms og Østfold, på hhv 19,5 prosent og 19,0 prosent. Andel innvandrere som bor trangbodd i 2022 i Troms og Finnmark, utgjorde 21,8 prosent, kontra øvrig befolkning på 8,1 prosent. Andelen som bor trangbodd, er størst blant innvandrere fra Øst-Europa. Innvandrere med lavinntekt eier sjeldent bolig.

I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge. Distriktskommuner må ta grep nå for å skape aldersvennlige samfunn og trygge boforhold i forhold til tjenesteapparatet. Flyktninger bosettes spredt i landet. Botilbud nært tjenesteapparat og/eller gode transportmuligheter, vil skape attraktive samfunn, og kunne bidra til å motvirke sekundærflytting blant flyktninger.

Arbeidsforhold

I perioden 2016 til 2022 har det vært en positiv utvikling av andel unge i Finnmark 15 til 29 år, som er i arbeid, utdanning og arbeid. Finnmark ligger jevnt med Norge som helhet på 9,5 prosent i andel utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 2022.

Når det kommer til arbeidsdeltakelse blant innvandrere, er det store forskjeller mellom grupper med ulik innvandringsbakgrunn, botid, kjønn og utdanningsnivå. 67,8 prosent av innvandrerne i Troms og Finnmark var i sysselsatt i 2022. Antall innvandrere i alderen 16-66 år som ikke var i arbeid eller utdanning, utgjorde 26,8 prosent i 2022, mens øvrig befolkning uten innvandringsbakgrunn utgjorde 16,6 prosent. Innvandrere er oftere ansatt på deltid og i midlertidige stillinger.

Arbeidsinnvandrere har etterspurt kompetanse, og andelen sysselsatte blant arbeidsinnvandrere er høy, uavhengig av botid. Den ligger omtrent på samme nivå som resten av befolkningen. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en utfordring i det norske arbeidslivet, og særskilt arbeidsinnvandrere er en utsatt gruppe. Flyktninger og deres familiegjenforente kommer fordi de har et behov for beskyttelse. For mange flyktninger tar det ofte lengre tid til å tilegne seg relevant kompetanse og komme seg ut i arbeid.

Opplæring og kompatense

Et godt opplæringstilbud gir nødvendig forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og bærekraftig utvikling. I Finnmark fullfører flere videregående opplæring. Samtidig som elevtallet i videregående skoler er synkende, er det en økt andel voksne i videregående opplæring, og flere tar yrkesfag. Mobbing er et økende fenomen i fylket, og forebyggende tiltak vil være viktig.

Fra skoleåret 2013/2014 har antall elever i videregående skole gått ned med 800 elever.
Andelen voksne deltakere i videregående opplæring øker.
Flere elever opplever mobbing og spesielt den digitale mobbingen øker.
Alle elever i videregående skoler i Finnmark har rett til opplæring i samisk språk og nordsamisk står forholdsvis sterkt i Finnmark.
Siden 2006 har andelen kandidater som har fullført og bestått videregående skole økt med 19 prosentpoeng, til 71,2 prosent.
Antall søkere mot yrkesfag programområde er økende. For skoleåret 2023-2024 har 71% av søkerne til vg1 søkt yrkesfag, som er høyest i landet.
Finnmark har ligget over landsgjennomsnittet på formidling av søkere til læreplass de siste årene. I 2023 fikk hele 84,2 prosent av søkerne i Finnmark lærekontrakt.
De ti siste årene har andelen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå sunket fra 31.3 til 26,3 prosent.

Grunnskole og overgang til videregående opplæring

Antall elever i grunnskoler og videregående skole i Finnmark synker. Per 2023 er det 63 grunnskoler i Finnmark med 7958 elever. Grunnskolepoengene i fylket har økt for alle elever, også for elever som selv har innvandret. Fortsatt har elever som selv har innvandret færre grunnskolepoeng enn øvrige elever. Gjennomsnittet for grunnskolepoeng for elever som gikk ut av grunnskolen våren 2023, var 40,9 poeng. Antall elever med spesialundervisning i grunnskolen i 2023 er 761, noe som utgjør omtrent 9,5 prosent av den totale elevmassen.

Læringsmiljø/trivsel

Tall fra elevundersøkelsen 2023/2024 viser at 13,4 % av elevene på 7. trinn og 9 % på 10. trinn opplever mobbing. Andelen elever som svarer at de opplever mobbing avtar med økende alder og tallene for videregående skole i Finnmark er lavere enn for grunnskolen. Av elevene i Finnmark rapporterer 4,6 % seg som mobbet på vg1 (6,1 % nasjonalt), 4,0 % som mobbet på vg2 (5,4 % nasjonalt), og 2,4 % som mobbet på vg3 (4,0 % nasjonalt).

Språkopplæring

Finnmark er en del av det samiske språkområdet, og Finnmark har en viktig rolle i å bevare og vitalisere samisk språk og kultur. Elever i skoler i Finnmark har rett til opplæring i samisk språk. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

Den samiske befolkningen er oppdelt i flere språkgrupper. Alle samiske språk er karakterisert som truet, selv om nordsamisk står forholdsvis sterkt i Finnmark. Skoltesamisk er i en svært kritisk situasjon. Kvensk læres i hovedsak ikke bort som førstespråk i dagens samfunn, og er derfor et svært truet språk. Det er avgjørende at barn og unge bruker språk i hverdagen for at språket skal leve videre. Mangel på samisk- og kvenskspråklige lærere og andre ansatte i skole og barnehage, er en av de største utfordringene for å stryke og utvikle samisk og kvensk språk i barnehage, skole og språksentre. Det en spesiell utfordring at flere elever med kvensk bakgrunn får undervisning i finsk, når det naturlige hadde vært å lære kvensk. Språk- og kulturkompetanse er også etterspurt i en rekke andre sektorer i samfunnet, som helse- og sosialsektoren.

Nyankomne flyktninger har behov for et tilpasset opplæringsløp både i grunnskole og i videregående opplæring. Å skaffe lærere, både tospråklige og morsmålslærere, til ei mangfoldig språkgruppe, er en utfordring.

Videregående opplæring

Det er åtte fylkeskommunale, to statlige samiske videregående og en privat videregående skole i Finnmark. Totalt antall elever på de fylkeskommunale skolene er 2046 per 1. oktober 2023. Veksling LOSA er et desentralisert tilbud som tilbyr yrkesfaglige retninger til kommuner hvor det ikke er videregående skoler. Det er flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram (1120 elever) enn på studieforberedende (926 elever). Det er verdt å merke seg at 71% av søkerne til vg1 skoleåret 2024-2025 har søkt yrkesfag, som er høyest i landet.

Det er etterspørsel etter faglært arbeidskraft i både næringsliv og offentlig sektor og andelen voksne deltakere i videregående opplæring øker. Dette bidrar til å øke utdanningsnivået hos befolkningen. De ti siste årene har andelen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå sunket fra 31.3 til 26,3 prosent. Fylkeskommunen mottok 261 søknader om videregående opplæring for voksne i 2023. De kommende årene er det forventet mellom 400 og 500 søknader årlig. Høsten 2024 trer ny opplæringslov i kraft og voksne får utvidet rett til videregående opplæring. Personer i alderen 19-24 år kan søke om å få opplæring tilpasset voksne. Opplæringen har mer fleksibel inntaks- og opplæringsstruktur tilrettelagt for voksnes livssituasjon.

Gjennomføring på normert tid

Fra 2006 har andelen kandidater som har fullført og bestått videregående opplæring i Finnmark økt med 19 prosentpoeng, til 71,2%: Dette er en betydelig økning fra 52,6% for de som startet i 2006. For 2015-kullet var tallet 70,1% og for 2014-kullet var det 69,1%. Andelen elever som slutter er nest høyest i landet, etter Nordland. Av elevene som startet i 2016, er det 16,0 % som har sluttet. Frafallet har gått jevnt nedover de siste ti årene, og utviklingen må derfor sees som positiv.

Fordelt på utdanningsprogram er det 87,9 % som har fullført og bestått studieforberedende etter 5/6 år, mens tallet for yrkesfaglige retninger er 58,6 %. Sistnevnte tall er lavt, men ikke unikt. Gjennomføringstallene for yrkesfag er lavere enn for studieforberedende i hele landet.

Mange som innvandrer sent i skoleløpet har dårlige forutsetninger for å gjennomføre videregående skole, og har et bekymringsfullt høyt frafall, særlig guttene. Blant de som innvandrer i ungdomsskolealder, har bare halvparten fullført og bestått videregående opplæring i slutten av tjueårene. Det er sterk sammenheng mellom skoleresultater og foreldrenes utdanningsnivå.

Videregående opplæring i bedrift

Det er rundt 1000 lærlinger i videregående opplæring fordelt på nesten 500 lærebedrifter. Finnmark har flest lærlinger innenfor utdanningsprogrammet teknologi- og industrifag. Det er ingen aldersgrense for å tegne lærekontrakter og vi ser en økning i voksne i lære. Antall fag- og svenneprøver har økt fra 517 i 2015 til 649 i 2023.

Finnmark har ligget over landsgjennomsnittet på formidling av søkere til læreplass de siste årene. I 2023 fikk hele 84,2 % av søkerne i Finnmark kontrakt. De søkerne som av ulike årsaker ikke får læreplass blir fulgt opp av fagopplæringskoordinator og oppfølgingstjenesten.

Tallene for gjennomføring av læretiden for et kull lærlinger og lærekandidater i Finnmark (2017), viser at etter fem år har 83,2 % oppnådd fagbrev/svennebrev, mens 12,6 % er ute av lære uten å ha fullført.

Høyere utdanning

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som bygger på relevant videregående opplæring eller flerårig realkompetanse fra arbeidslivet. Det er to fagskoler Finnmark: Fagskolen i Kirkenes og Nordkapp maritime fagskole. «Finnmarksmodellen» tilrettelegger for utdanning gjennom samhandling mellom fire aktører: vertskommune, fagskole, Statsforvalteren og fylkeskommunen. Målsettingen er å tilby utdanning med høy faglig kvalitet, som er etterspurt og tilpasset arbeidslivets behov.

Utdanningsinstitusjoner i fylket består av UIT Norges arktiske universitet, med studiesteder i Alta, Hammerfest og Kirkenes. Nord Universitet har aktivitet i Kirkenes gjennom Centre for High North Logistics, mens Samisk høgskole er lokalisert i Kautokeino. I 2022 var det totalt 28 478 studenter i Nord-Norge gjennom UiT, Nord universitet og Samisk høgskole. På alle tre institusjonene er majoriteten av studentene kvinner, med et samlet antall på 17 351 studenter.

Folkehelse og livskvalitet

De fleste unge, voksne og eldre i Finnmark er tilfreds med livet og sin egen helse (kilde: Ungdata og fylkeshelseundersøkelsen). Tilfredshet med livet ser ut til å øke med alderen, og dette kan være en positiv ressurs når forsørgerbyrden i samfunnet blir påvirket av demografiske endringer. Sosiale ulikheter speiler seg i utdanningsnivået. Å bidra til deltakelse i sivilsamfunn, arbeid og utdanning, vil være et gode for samfunnet og individet. Tidligere nasjonal politikk mot samer og nasjonale minoriteter, har hatt konsekvenser for folkehelse og livskvalitet i Finnmark.

Både unge og voksne i Finnmark opplever generelt å være fornøyd med livet sitt. Samtidig er det stor forskjell mellom kommunene om hvor mange barn og unge som rapporterer at de opplever ensomhet. De fleste Finnmarkskommunene ligger høyere enn landssnittet på 12 prosent.
Sosiale ulikheter i helse, der innvandrere, de med lavere utdanning og dårligere økonomi kommer dårligst ut på en rekke punkter.
Finnmark har lavere forventet levealder enn resten av landet. Spesielt hos menn og de med lavere utdanning. Det er en positiv utvikling, til tross for at Finnmark enda har lavere forventet levealder.
Flere i Finnmark dør en voldsom død enn i resten av landet, dette gjelder spesielt menn.
I 2019 var det over 32.000 tapte leveår i Troms og Finnmark, det vil si død før forventet levealder. Dette går igjen utover antall sysselsatte i arbeid.
Det er høy andel av delvis forebyggbare ikke-smittsomme sykdommer (hjerte-kar, KOLS, diabetes type 2 etc.), som i større grad kan forebygges på struktur- og individnivå.
Psykiske plager øker blant unge Finnmarkinger
Blant personer bosatt i Nord-Norge er andelen med et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner nesten fire ganger høyere enn gjennomsnittet (11 % vs. 3 %). Fylkeshelseundersøkelsen i 2019, viste at én av tre med samisk tilhørighet rapporterte at de har blitt diskriminert. Innvandrere opplever i større grad diskriminering enn øvrig befolkning.

Sosiale helseforskjeller

God helse og livskvalitet formes i vårt nærmiljø, der vi bor og arbeider. Variabler som utdannelse, arbeid og inntekt påvirker helse og livskvaliteten, noe som kan gi ulike muligheter blant befolkningen.

Det er sosioøkonomiske helseforskjeller i Finnmark, og forskjellene er økende. Personer med lav utdanning og inntekt har generelt dårligere helse, høyere forekomst av sykdommer og plager, og lavere forventet levealder enn de med høy utdanning og inntekt. Gjennomsnittlig forventet levealder har økt i hele landet, og selv om Finnmark er noe under landsgjennomsnittet, har forskjellen blitt mindre. De med lengst utdanning lever i snitt fem til seks år lengre, og har bedre helse enn de med kortest utdanning og dårligere økonomi. I 2019 var det over 32.000 tapte leveår i Troms og Finnmark, det vil si død før forventet levealder. Dette går igjen utover antall sysselsatte i arbeid.

Det er sosioøkonomiske forskjeller i tannhelsen, der de med lavest inntekt generelt opplever dårligere tannhelse. Erfaringer fra fagmiljøene tyder på at befolkningens generelle økonomiske situasjon, knyttet til blant annet renteøkning og prisstigning, har forsterket disse ulikhetene. Tannhelsestatistikk viser at tannhelsa blant befolkninga i Finnmark fylke har blitt bedre de siste ti årene. Demografiske endringer i distriktene antas å medføre et skifte i behandlingsbehov fra unge til eldre, da også eldre i vår region i økende grad bevarer sine egne tenner i et livsløpsperspektiv.

Ensomhet og fremtidstro

De fleste barn og unge i Finnmark tror på et lykkelig liv, i likhet med resten av landet. De fleste unge tror de vil fullføre videregående skole, og en klar majoritet tror de kommer til å ta utdanning på universitet eller høyskole. Samtidig vises en trend i retning av mindre fremtidsoptimisme på enkelte områder (Kilde ungdata). Det er flere nå som tror de vil oppleve arbeidsledighet og det er færre nå enn før som tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Blant de kommunene som har gjennomført ungdata-undersøkelsen de senere år, kommer det frem at andel unge som oppgir at de er «veldig plaget» av ensomhet varierer sterkt mellom kommunene. De fleste Finnmarkskommunene ligger høyere enn landssnittet på 12 prosent i 2021, med noen få unntak. Årets ungdatatall vil kunne si noe om hvordan denne trenden er nå i etterkant av koronapandemien og de restriksjonene som ble iverksatt da.

Antall aleneboende over 45 år i Finnmark er markant høyere enn landet ellers og dette har vært trenden de siste seks årene. Den voksne befolkningen i Finnmark rapporterer relativt høy livskvalitet, som avviker lite fra landsgjennomsnittet.

Holdninger, rasisme og diskriminering

Rasisme og diskriminering kan være et hinder for gode levekår, for inngang til arbeidslivet, utbytte av opplæring og tilgang til boligmarked, og det vil kunne påvirke forholdet mellom ulike befolkningsgrupper. Samer og flere av de nasjonale minoritetene i Norge har en århundrelang historie som diskriminerte minoriteter. Tidligere nasjonal politikk mot samer og flere nasjonale minoriteter, har betydning for gruppenes situasjon i dag.

Én av tre med samisk tilhørighet rapporterer at de har blitt diskriminert (Kilde: fylkeshelseundersøkelsen 2019). Hyppigste årsaken til diskriminering av samer er diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn. Undersøkelsene om diskriminering av samer er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men ofte geografisk avgrenset. Av de med samisk/kvensk tilhørighet rapporterte nærmere åtte prosent at de i løpet av de to siste årene hadde vært utsatt for diskriminering. Personer bosatt i Nord-Norge har et mer negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner på elleve prosent, som er nesten fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet.

Andelen innvandrere utsatt for diskriminering i løpet av de siste tolv månedene, utgjorde 41 prosent i Norge i 2022. Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjorde andelen 50 prosent, og for den øvrige befolkningen 22 prosent. Holdninger til innvandrere henger sammen med sosioøkonomisk status, for eksempel er de med høyere utdanning mer positive enn de som har grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå.

Psykiske og fysiske plager og sykdommer

Ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer) skyldes faktorer som genetikk, miljø og personlig livsstil, og ikke bakterier eller virus. De viktigste faktorene som øker risikoen for sykdom er fysisk inaktivitet, helseskadelig kosthold, røyking og alkoholbruk. Finnmarks befolkning har høy forekomst av en rekke sykdommer som kan knyttes til levevaner, og som kan forebygges gjennom endring av levevaner. Finnmarkinger har høyest andel inaktive og har et lavt antall som er aktiv flere ganger i uken. I tillegg bruker unge finnmarkinger mer tid foran skjermen enn unge i resten av landet. Forebygging fører til langsiktige positive helseeffekter i befolkningen, og bedre folkehelse vil indirekte bidra til lavere kostnader og ressursbruk i helse- og omsorgssektoren.

Miljøforhold er samlet sett viktigere enn gener for flere psykiske lidelser. En trygg barndom, opplevelsen av tilhørighet og mening har betydning for vår psykiske helse. Det har vært en økning av barn og unge som opplever psykiske plager i Norge, og det ser ut som denne trenden også gjelder i Finnmark. Koronapandemien og nedstigningen av samfunnet, var en psykisk og sosial belastning spesielt for unge. I tillegg var det sosiale forskjeller i hvordan både tiltak og smitte rammet. Det er enda for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Det er et relativt høyt antall henvendelser til primærhelsetjenesten knyttet til psykiske plager og lidelser i Finnmark. Finnmark ligger høyt på selvmordsstatistikken i Norge, spesielt blant menn. Psykiske helseplager kan også knyttes til utfordringer med rus.

Finnmark er det eneste fylket i Norge hvor risiko for trafikkulykker er mer enn ti prosent høyere enn landsgjennomsnittet for alle veikategorier. Til tross for tydelige nasjonale målsetninger om reduksjon i ulykker og skadetall har det ikke vært nedgang i antall ulykker, drepte og hardt skadde i Finnmark siste ti årene.

Kultur, idrett og friluftsliv

Kultur og idrett er viktige kilder til livskvalitet, tilhørighet og identitetsbygging. Kulturen har stor betydning for innbyggerne i fylket, samtidig kan dens rolle i samfunnet kan være vanskelig tallfeste.

Jakt-, fiske- og høstingstradisjonene står sterkere i Finnmark enn lengre sør i landet.
Finnmark har færre bibliotekbesøk per innbyggere enn landssnittet.
Finnmark har nest høyeste antall museumsbesøk, sett opp mot folketall. Museene forvalter felles kulturarv og tar vare på uerstattelige historiske gjenstander, bygninger, kulturminner og kunstgjenstander.
I Nord-Norge er Finnmarkinger mest tilfreds med tilgjengelighet på kulturaktiviteter.
Finnmark er det fylket med flest årstimer per innbygger i kulturskolen, hovedsakelig i musikkundervisningen.
Antall frivillige er tilbake på samme nivå som før koronatiden.
Alle kommunene i Finnmark er medlemmer i friluftsrådet.

Friluftsliv

Friluftslivsaktiviteter står sterkt i landet og ikke minst i Finnmark. Friluftslivsaktiviteter er svært viktig for trivsel, bolyst og folkehelse i regionen. Friluftsområdene gir muligheter for rekreasjon, jakt, fiske og sanking. Jakt-, fiske- og høstingstradisjonene står sterkt Finnmark. Tilrettelegging for hverdagsfriluftsliv i nærmiljøet er et nasjonalt og regionalt satsingsområde. Finnmark har flere nasjonalparker som blir brukt, samtidig som de nære friluftsområdene er vel så viktige i denne sammenhengen. Friluftsliv kan være en lavterskelaktivitet, der spesiell kunnskap eller utstyr ikke alltid er nødvendig. Alle kommunene i Finnmark er med i Finnmark friluftsråd, som blant annet legger til rette for lengre og kortere turer i de nærliggende friluftsområdene. Friluftsrådet arrangerer friluftsskoler i feriene, og bidrar sammen med organisasjonene til inkludering, lavterskelturer og aktivitet i mørketida.

Les mer om Finnmark friluftsråds perleturer på perletur.no

Frivillighet

I Finnmark er det 1540 frivillige lag og foreninger. Dette omfatter tros- og livssynsorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner, kultur og kunst, rekreasjons og sosiale foreninger, idrettslag med mer. Frivilligheten er viktig for demokrati, god folkehelse, inkludering og lokal samfunnsutvikling. Frivilligheten består av mange små miljøer, som sammen har aktiviteter på nesten alle samfunnsområder og tilbyr alt fra fritidsaktiviteter, opplæring, opplevelser, beredskap og helse- og omsorgstjenester. Ildsjelene er ofte engasjert på flere områder og i flere lag og foreninger.

Enkelte grupper, for eksempel innvandrer og arbeidsuføre, er underrepresentert i frivillig sektor. Tall fra SSB viser at i Norge er innvandrere underrepresentert i frivillig arbeid, med 43,3 prosent deltakelse mot 53,3 prosent deltagelse i den øvrige befolkningen. Studenter og yrkesaktive har større deltakelse i frivillig arbeid enn uføre og pensjonister. Frivilligheten har vært en viktig pådriver og vil sannsynligvis spille en viktig rolle i videre arbeide med å løfte kvensk språk og kultur. Grasrotarbeidet i de kvenske miljøene gjøres med et begrenset antall personressurser, som gir belastning på enkelte språk- og kulturarbeidere og frivillige.

Idrett

I Finnmark er det idretten som er den frivillige organisasjonen som har størst oppslutning, og ingen fritidsaktivitet har større deltakelse av barn og unge enn idretten. Oppvekstsvilkår er en viktig påvirkningsfaktor for helsetilstanden senere i livet. For eksempel deltar barn og unge fra hjem med høy sosioøkonomisk status i større grad i organiserte fritidsaktiviteter enn de fra hjem med en lavere sosioøkonomisk status. Det gir ulike forutsetninger for en god fysisk og psykisk helse. Finnmark er helt i toppen når det gjelder antall idrettsaktive sett opp mot folketall både hos voksne og barn. Det er fall i aktivitetsandelen blant ungdom i idretten, men det er gledelig at andelen barn har økt betydelig de siste årene. Tall fra Norges idrettsforbund viser at det er størst aktivitet innen fotball, ski, håndball og golf. Finnmark er et av de fylkene som bruker mest penger på idrett sett opp mot folketallet. Mangfold og tilgjengelighet til idretts- og friluftslivsanlegg er viktig for både organisert og uorganisert aktivitet. Av registrerte anlegg er mesteparten idrettsanlegg og nærmiljøanlegg for egenorganisert fysisk aktivitet.

Kultur

Museer, konsertlokaler, kultur-, grende- og samfunnshus fyller viktige roller i lokalsamfunnene. Kulturarrangementer er viktige møteplasser som bidrar til frivillighet, identitetsbygging, inkludering og bolyst i lokalsamfunnene. I tillegg kan disse ha en betydning for lokal verdiskaping, blant annet som samarbeidspartnere for lokalt næringsliv. Slike arrangement bidrar også til bransjebygging og generell kompetanseheving lokalt. I Finnmark er det er et stort engasjement for å skape kulturelle møteplasser, som for eksempel festivaler. I motsetning til de andre fylkene, som har mest omsetning på konserter, har Finnmark mest omsetning på festivaler.

Fysisk tilgjengelighet er en viktig faktor for kulturlivet i et fylke med spredt befolkning og lange avstander. Et ambulerende tilbud som bringer kultur til folk der de bor er svært viktig for å sikre befolkningen tilgang til kulturopplevelser. Vi er inne i en økonomisk «dyrtid» som påvirker økonomien til innbyggerne. Vi vet at det er sosial ulikhet i hvem som benytter seg av kulturtilbud, der både privatøkonomi og kommuneøkonomi spiller en rolle. Gjennom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken får elever og pensjonister oppleve profesjonell kunst, uavhengig av bosted. Kulturmønstringen Ung Kultur Møtes samler årlig fylkets ungdom til å vise frem mangfold av kulturlivet blant Finnmarksungdommen. I 2024 deltok over 200 ungdommer fra fjorten av kommunene i Finnmark.

Norsk kulturindeks gir en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i kommunene. Det er store variasjoner blant Finnmarkskommunene, men elleve av de atten kommunene i Finnmark er inne på topp 100 på indeksen i 2022. Finnmark scorer best av de nordligste fylkene på innbyggernes tilfredshet med kulturaktiviteter, men er under landssnittet. Det er fem konsoliderte museer i Finnmark, i tillegg til private samlinger. I 2022 var det kun Oslo som hadde flere museumsbesøk relativ til folketallet enn Finnmark.

Finnmark er det fylket med flest årstimer per innbygger i kulturskolen, hovedsakelig i musikkundervisningen. Finnmark har tredje høyeste antall kulturskoleelever sett opp mot antall barn i grunnskolen. Det varierer mellom kommunene når det gjelder kulturskoletilbudet.

Det er folkebibliotek i alle kommuner i Finnmark. Bibliotekene har en betydningsfull rolle som kunnskapsformidler og møteplass. Gratisprinsippet gjør at bibliotekene er viktige i arbeidet mot å redusere sosiale forskjeller i samfunnet, bidra til inkludering og tilhørighet og motvirke utenforskap. Finnmark har færre aktive lånere og færre bibliotekbesøk per innbygger enn landsgjennomsnittet. Finnmark har 1,62 utlån per innbygger, lavest av fylkene og 30 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I løpet av de siste 20 årene har det vært en reduksjon i åpningstider og mindre budsjetter til innkjøp av medier. Mange bibliotek har ikke en god fysisk plassering i sitt lokalsamfunn.

Konsekvenser av fornorskningsprosessen

Finnmark har både en urfolksbefolkning og en kvensk minoritetsbefolkning, og de fleste finnmarkinger står med en fot i flere leirer, noe som skiller Finnmark ut fra flere andre geografiske områder. Den tidligere fornorskningspolitikken har fortsatt nærværende konsekvenser, blant annet i form av tap av språk, tradisjonell kunnskap og kulturell identitet, samt manglende kunnskap om gruppene i majoritetsbefolkningen (Kilde: Sannhets- og forsoningskommisjonen).

Det har tradisjonelt sett vært lettere å opprettholde samisk språk og kultur i lokalsamfunnene i Indre-Finnmark. Kystsamfunnene ble hardere rammet av fornorskning og samfunnsprosesser. I dag spiller kultursentre og andre møteplasser en viktig rolle i formidling av joik, duodji og samisk matkultur, som ikke nødvendigvis går i arv i familien lenger. Kulturelle møteplasser har også en sentral rolle for identitetsbygging og opplevelsen av tilhørighet. For å sikre utvikling av samiske samfunn og de kvenske forholdene, vil det bli viktig å øke kompetanse i og kunnskap om samisk og kvensk språk, kultur, levekår og utfordringer.

Kulturminner og kulturmiljøer

Det er en rekke kulturminner og kulturmiljøer i Finnmark, og blant de mest kjente er steinalderbosetningene. Kulturminner og -miljøer er viktige identitetsmarkører for finnmarkinger. De er bærere av vår felles kollektive historie, og er en fysisk manifestasjon av kunnskap i landskapet. Ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer bidrar til både identitetsbygging, men legger også grunnlag for utviklingen i fylket. Bevaring og gjenbruk av eldre bygninger er med på å redusere klimagassutslippene og bidrar til sirkulærøkonomi.

Finnmark har to lokaliteter på UNESCOs verdensarvliste, bergkunsten i Alta og Struves meridianbue. Struves meridianbue var den første teknisk-vitenskapelige kulturobjektet som kom på verdensarvlisten. Det arbeides med å få nominert et tredje verdensarvområde i Varanger, som omhandler landskap og samiske kulturminner. Det er ett fredet kulturmiljø og tolv kulturmiljø av nasjonal interesse.

Klimaendringer og endring i arealbruk er en trussel for kulturminnene. Mer styrtregn, overvann, flom og skred kan påvirke kulturmiljøer i utsatte områder både langs kysten og ellers.

En kulturarv som kjennetegner Finnmark, er det flerspråklige samfunnet vi har. Synliggjøring av samisk og kvensk i offentligheten er med på å kommunisere anerkjennelse og inkludering.

Demokrati og medvirkning

I 2023 opplevde fire av ti lokalpolitikere å bli utsatt for hatefulle ytringer og trusler (landsbasis). Det er flere kvinner som blir utsatt for hatefulle ytringer.
Det er stor variasjon i valgdeltakelsen mellom kommunene i Finnmark.
Det er ulik valgdeltakelse mellom norskfødte og innvandrere, og unge og eldre, og de med lav eller høy utdanning.

Trang kommuneøkonomi, harde prioriteringer og upopulære beslutninger hos folkevalgte, kan bidra til at mange vegrer seg for å påta seg politiske verv, noe som svekker lokaldemokratiet. Det offentlige ordskiftet oppleves hardere nå enn før. Fire av ti lokalpolitikere i Norge opplevde i 2023 å bli utsatt for hatefulle ytringer og/eller trusler. Spesielt kvinner opplevde å bli utsatt for hatefulle ytringer.

Sosiale medier og internett gir mulighet for spredning av hets og desinformasjon. Desinformasjonen oppleves først og fremst som et lokalt problem, og kan bidra til feilaktig eller villedende informasjon som får konsekvenser for demokratiske prosesser på lokalt nivå.

Det er store forskjeller på valgdeltakelse på landsbasis mellom de med grunnskoleutdanning og de med høyere utdanning. Det finnes ikke tall for fylket som viser alle disse demografiske forskjellene, men det er noe man må være oppmerksom på. I Finnmark er det stor variasjon mellom kommunene på valgdeltakelsen, både på Stortings- og kommunevalg, der Unjárga – Nesseby har hatt høyeste valgdeltakelse av Finnmarkskommunene, og høyrere deltakelse enn landsgjennomsnittet.