Befolkning
Befolkningsutvikling viser endringen i en befolkning over tid, og påvirkes av antall fødsler, døds- fall, innvandring og utvandring.
Befolkningsutviklingen i Finnmark de siste årene
Befolkningen har blitt færre og eldre
Befolkningsutviklingen i Finnmark er preget av synkende innbyggertall og økende skjevheter i kjønns- og
alderssammensetningen i befolkningen i flesteparten av kommunene. Finnmark er det eneste fylket i landet som har hatt en nedgang i innbyggertallet i siste tiårsperiode. Innbyggertallet sank fra 75 207 innbyggere i 2014 til 75 053 i 2023, som tilsvarer en nedgang på 0,2 prosent. Ser vi utelukkende på kommunene i Finnmark er det kun Alta og Hammerfest som har hatt vekst i innbyggertallet i den siste tiårsperioden. Alle de andre finnmarks- kommunene har hatt nedgang.
Befolkningens fordeling på alder og kjønn har stor betydning for antall fødte og døde. Befolkningspyramidene under viser antall innbyggere i Finnmark etter kjønn og alder i henholdsvis 2000 og 2023.
Skyggene i befolkningspyramidene viser fordelingen i Norge etter alder og kjønn. Vi kan da se hvilke aldersgrupper som Finnmark har relativt mange av i forhold til landet. Steder med mange eldre vil normalt få flere døde. Steder med en stor andel kvinner i fødedyktig alder får normalt flere fødte. Befolkningspyramidens form vil dermed kunne forklare forskjeller i fødselsbalansen.
Når vi sammenligner befolkningspyramider over tid ser vi at det var en svært liten andel eldre i Finnmark i 2000, samtidig som det var en stor andel innbyggere rundt 30 år og en stor andel barn. I 2023 er andel innbyggere mellom 24 og 40 år lavere i Finnmark enn i resten av landet. Demografien i Finnmark var fordelaktig for befolkningsveksten i 2000, men er nå langt mindre gunstig.
Skjevheten i befolkningen henger sammen med lave fødselstall, men er også et uttrykk for en global trend som følger utdanning og velstand. Befolkningsutviklingen er derfor et resultat av både regionale, nasjonale og globale trender. Den økende levealderen er i seg selv et utrykk for god helse, god livskvalitet og høyt utdanningsnivå. Økonomisk velstand og er isolert sett å betrakte som et gode, men fører også til en forsterking av kjønns- og aldersskjevheten som følger av flyttemønstrene i fylket og landet.
Innvandring har forhindret enda større nedgang
Flyttemønsteret har gjennom flere år vært avhengig av kommunens sentralitet. Flyttestrømmen har typisk gått mot byer og tettsteder i fylket, men likevel i hovedsak ut av fylket. Kvinner flytter i større grad enn menn og unge flytter i større grad enn gamle. Utviklingen er tydeligst i kommuner med lav sentralitet, noe som gjør at de mest spredtbygde kommunene opplever en aldring av befolkningen med relativt flere gamle i forhold til unge og flere menn i forhold til kvinner. Når færre unge i yrkesaktiv alder skal forsørge kommunens innbyggere, øker også forsørgerbyrden.
Fødselsoverskuddet i Finnmark tilsvarte 0,7 prosent av folketallet den siste tiårsperioden, mens fylket hadde en nettoutflytting på 0,9 prosent. Nedgangen i innbyggertallet var altså ikke mer enn 0,2 prosent, men kunne imidlertid ha
vært enda større hadde det ikke vært for innvandringen fra Ukraina de siste to årene. Innvandringen fra Ukraina har
bidratt til at Finnmarks befolkning i dag er høyere enn det var ved tusenårsskiftet.
I 2023 var det omtrent fødselsbalanse, men en stor netto innflytting på 1,2 prosent av folketallet. Finnmark hadde faktisk fjerde høyeste befolkningsvekst av alle fylker her til lands dette året. Dette skyldtes i all hovedsak tilveksten av ukrainere, som tilsvarte 1,3 prosent av folketallet dette året. Det ville altså blitt nedgang uten ukrainerne. Innvandring fra Ukraina stoppet befolkningsnedgangen i 2022 og skapte vekst i folketallet i 2023. Antallet ukrainere økte med 639 i 2022 og økte med ytterligere 974 i 2023.
Kommunene i Finnmark bosatte flere ukrainere i forhold til folketallet enn resten av landet disse to årene. I 2023 hadde Vadsø, Sør-Varanger og Vardø størst befolkningsvekst av kommunene i fylket, noe som i all hovedsak kan forklares med høy innvandring av ukrainske flyktninger. En del flyktninger fra Ukraina blir riktignok registrert når de er på mottak og flytter raskt videre til en annen kommune, i et annet fylke.
Befolkningen i Finnmark fram mot 2050
Befolkningsframskrivinger med ulike scenarier
Det finnes ingen fasit når det gjelder befolkningsframskrivinger. Det som gjør framskrivningene forskjellige, er imidlertid de ulike forutsetningene som ligger til grunn. Telemarksforskning bruker for eksempel en annen modell enn SSB når det gjelder flytting mellom kommuner, og det forklarer også hvorfor framskrivningene deres er såpass forskjellige. Usikkerheten i befolknings- framskrivingene øker dessuten med økt tidshorisont, og det er særlig høy usikkerhet knyttet til forutsetningene om innvandring.
Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider framskrivninger som anslår befolkningsveksten i fylket på lang sikt.
Befolkningsutviklingen påvirkes av fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. I henhold til SSBs hovedalternativ (MMMM), som angir middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring, vil det bli en positiv og jevn befolkningsvekst i Finnmark i perioden fra 2022 til 2044. Deretter vil det bli en svak befolkningsnedgang frem mot 2050.
Slår framskrivningen til SSB til vil Finn- mark gå fra å ha 74 129 innbyggere i 2022 til å ha 75 376 i 2050. Finnmarks andel av den norske befolkningen vil imidlertid synke noe, ettersom det forventes at befolkningsveksten i Finnmark vil bli 1,68 prosent, mot 11,21 prosent for hele landet. SSBs prognoser viser at folk velger seg byer og tettsteder fremfor spredt- bygde områder og sør fremfor nord.
Framskrivningene til SSB er imidlertid mer optimistisk enn andre framskrivninger.
Telemarksforskning finner for eksempel i sin regionale analyse, at selv med høy bostedsattraktivitet, vil Finnmark få en
nedgang i folketallet. Slår denne analysen til vil Finnmark ha 70 248 innbyggere i 2050. Fortsetter Finnmark derimot med samme bostedsattraktivitet som i de siste ti årene, vil fylket ikke ha mer enn 66 203 innbyggere i 2050.
Ifølge den regionale analysen til Telemarksforsking er det svært lite sannsynlig at folketallet skal øke i Finnmark. Det som kan endre på dette bildet er innvandringen til Norge. Dersom den blir høyere enn SSB har framskrevet, øker også sannsynligheten for at det kan bli befolkningsvekst i Finnmark.
Opphopning av eldre rundt 80 år
Befolkningspyramiden for Finnmarks befolkning i 2023 og en tilsvarende basert på framskrivinger for 2050, gjør det mulig å sammenligne alders- og kjønnssammensetningene. Endringer i alders- og kjønnssammensetning vil kunne gi en pekepinn på hvordan dette kommer til å påvirke fremtidige tjenestebehov og hvilke politiske hensyn man derfor bør ta.
Det forventes en opphopning av innbyggere rundt 80 år i Finnmark i 2050. Dette er også årsaken til at fødselsbalansen
er forventet å bli negativ. Antall barn og unge i aldersgruppen 0-19 år forventes å synke. For innbyggere i aldersgruppen 20-66 år, der vi finner arbeidsstyrken, viser alle scenariene nedgang. Det kan derfor bli en utfordring for både nærings- livet og det offentlige i fylket å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft.
Forsørgerbyrden forventes å bli tyngre
Forsørgerbyrden beskriver forholdet mellom antall personer i aldersgrupper hvor det er vanlig å være yrkesaktiv, og aldersgrupper hvor det ikke er vanlig å være yrkesaktiv. Den gir et anslag på hvor mange yrkespassive personer som skal forsørges av hver potensiell yrkesaktiv person. I Norge er det personer i aldergruppen 20-66 år som har størst sannsynlighet for å være yrkesaktiv.
Forholdet mellom yrkesaktive og ikke er yrkesaktive, vil ha vesentlig betydning for samfunnsutviklingen og planleggingen i fylket fremover.
Befolkningsutviklingen viser at Finnmark har fått en stadig økende eldre befolkning. Som følge av dette har også eldreforsørgerbyrden blitt tyngre de siste tjue årene. Denne utviklingen forventes å fortsette i tiden frem mot 2050. I år 2000 var det 5 personer i alderen 20-66 år for hver person over 66 år. Siden den gang har tallet blitt stadig mindre. I 2022 var tallet sunket til 3,3. Framskrivninger som er gjort av både SSB og Telemarksforskning viser at denne trenden vil fortsette. Eldreforsørgerbyrden forventes å bli så lav som mellom 2,1 og 1,8 i 2050. Trenden er en naturlig konsekvens av en stadig økende eldre befolkning og at færre fødes. Det er sannsynlig at Finnmark følger den samme utviklingen som
resten av landet, som forventes å ha en eldreforsørgerbyrde på 2,2 i 2050. Det er derfor rimelig å anta at kampen om arbeidskraft vil tilspisses og at dette vil gjelde for de fleste sektorer.