Kunnskapsgrunnlaget for regional planstrategi 2024-2028: Utviklingsplan for Finnmark

Miljømessig bærekraft

Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs. Det må opprettholdes en balanse mellom bruk av naturressurser og bevaring av miljøet på lang sikt. Dagens behov må imøtekommes uten å kompromittere mulighetene for fremtidige generasjoner å oppfylle sine behov. Dette innebærer å minimere negativ påvirkning på økosystemer, bevare biologisk mangfold, redusere forurensning og bruke ressurser effektivt og forsvarlig. 

Menneskers livsgrunnlag er helt avhengig av naturen. Måten vi bruker naturen på i dag, har store konsekvenser for natur og mennesker frem i tid. Klimagassutslippene varmer opp havet og lufta, ødelegger økosystemer og bidrar til at arter utryddes. Dette kan gjøre oss mer sårbare for naturkatastrofer, true levebrødet vårt og bidra til konflikt om naturressurser.

Å legge til rette for en miljømessig bærekraftig utvikling kan gjøres gjennom reduksjon av klimagassutslipp og forurensing, sikre bevaring av biologisk mangfold og hindre tap av naturmangfold. I tillegg kan vi gjøre tilpasninger og endringer for at vi som samfunn er i stand til å håndtere endringene som er på vei. 

Utviklingstrekk - Miljømessig bærekraft

  • Klimaendringer: Store klimaendringer vil gi økt klimarisiko i form av stadig hyppigere ekstremvær med de konsekvenser det kan gi for samfunn, individ, bygningsmasser, infrastruktur og beredskap. Ett oppdatert planverk kan gi smartere, sikrere og mer kostnadseffektiv planlegging.
  • Klimagassutslipp: Finnmark må, som resten av landet, bidra til de nasjonale og internasjonale målene for klimagassutslipp. I Finnmark er målet å redusere klimagass-utslippene med 55 % fra 1990-nivå. 
  • Arealendringer: Klimaendringer vil bidra til endret arealbruk og arealbruksbehov. Dette kan føre til flere og mer alvorlige arealbrukskonflikter. Krav og behov for ny og grønnere energiutvinning kan komme på bekostning av naturmangfold, rovvilt, beitedyr og mennesker. 
  • Naturmangfold: Naturmangfoldet endres som følge av klimaendringer. Flere arter immigrer nordover. Det blir flere sykdommer og endret flora og fauna, noe som vil påvirke fylket vårt.

Klimaendringer

Klimaet er i endring. Vi får et varmere og våtere klima, og mer ekstremvær. Flom, skred, havnivåstigning og høyere temperaturer gir utfordringer for infrastruktur, matproduksjon, arealplanlegging og næringsvirksomhet.

Klimaendringene øker risikoen for oversvømmelser, erosjon av veger, skred og flom i fylket. Dette gir behov for tilpasning av totalberedskapen, infrastruktur og samfunnet for øvrig. Vi må tilpasse oss et endret, og til dels mer ekstremt klima også i Finnmark. Klimaendringene i arktiske strøk går mer enn tre ganger så raskt som ellers i verden.

Tap av naturområder, endringer av økosystemer og generelle klimaendringer vil påvirke hele befolkningen, og særlig urbefolkningen. Endringer i leveområder, beiteforhold og ressurstilgang i sjø, vann og vassdrag vil utfordre samenes tradisjonelle livsgrunnlag, næring og kulturøvelse som er sammenvevd med natur. Dette gjelder blant annet reindrift som i stadig økende grad opplever beitekriser. Det er viktig at samiske næringer og samisk kultur er robust ovenfor klimaendringer, og at urfolksrettigheter vektlegges når avbøtende tiltak og tilpasninger til klimaendringer planlegges.

Fokus på planlegging

Ivaretakelse av naturens egenverdi, bolyst og vekst kan gjøres gjennom planlegging for infrastruktur, boliger og næringsutvikling. Kommunenes arealplaner og regionalt planverk må ta høyde for endret arealbruk, ny teknologi og endrede behov i årene som kommer.

Statusoppdatering fra 2022 viser at den største andelen av arealplaner i Finnmark er fra perioden 1993-2017. Fire planer er fra 2018-2021. I 2024 er det flere kommuner som arbeider med ny planstrategi, og nye areal- og samfunnsplaner. Fremdeles er det et etterslep av gamle planer i fylket.

Samferdsel spiller en viktig rolle i en bærekraftig utvikling. Areal og infrastruktur må sees i sammenheng.  Arealplanleggingen må se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og andre sentrale målepunkter i sammenheng med infrastrukturen og kollektivtilbudet slik at det kan legges til rette for flere gående, syklende og kollektivreisende. Spredt bosetting, hytteområder og utfartsparkering gir konsekvenser for veinettet og kollektivtilbudet. Det fører til økt bil- og arealbruk med konsekvenser som økt trafikkbelastning, økt luft- og støyforurensning og tap av naturlige habitater langs vegen. Byene med mellom 5000 og 10 000 innbyggerne kjennetegnes som bilbaserte med lite kapasitetsutfordringer på vegnettet. Det er et svakt befolkningsgrunnlag for kollektivtilbudet lokalt, samtidig som byene er viktige kollektivknutepunkt. Byene har behov for bedre tilrettelegging for gående og syklende. I dag har flere steder hovedveg gjennom sentrum, noe som innebærer støy, støv og ekstra utfordringer med trafikksikkerhet. Samhandling med offentlige aktører i tidlig fase for å avklare konsekvenser, og planlegge tiltak vil legge til rette for en bærekraftig utvikling i kommunene. 

Vi må tilpasse oss et mer ekstremt klima

Klimaendringene vil medføre klimarisiko. Samlet sett kan klimarisiko få store konsekvenser for kommuneøkonomien og kommunens attraktivitet for næringsliv og beboere. For bedrifter vil klimarisiko påvirke rammevilkår, kompetansetilgang, konkurranseevne, kapitaltilgang og i sum av alt dette, deres eksistens. Fysisk klimarisiko er knyttet til de konsekvensene som kommer av det ekstreme været som vil treffe hyppigere og kraftigere. Mer styrtregn, flom, skred og tørke vil ikke bare gi akutte problemstillinger, men kreve omstilling av beredskapsappratet, infrastrukturen og planverket for å kunne tåle endringene på kort og lang sikt. For kommunene kan det være økonomisk formålstjenlig å være proaktiv og ta hensyn til ekstremvær i planlegging.

Klimarisiko innen samferdsel dreier seg om de mulige negative konsekvensene mer ekstremvær kan medføre for trafikkflyten og sikkerheten, samt behovet for tilpasning av infrastruktur for å møte endrede klimatiske forhold. Dette er hensyn som må ivaretas i planlegging, bygging og vedlikehold av infrastrukturen og kollektivtilbudet for å sikre et bærekraftig og forutsigbart vegnett og kollektivtilbud.

Klimaendringene vil påvirke transportnettet

Klimaendringene vil påvirke sikkerheten, framkommeligheten, forutsigbarheten og regulariteten i hele transportsystemet i Finnmark. Det vil bli mer krevende å drifte- og vedlikeholde veg- og kollektivnettet slik at framkommeligheten for person- og næringstransporten ivaretas. Nye tiltak vil kreve mer robuste og dyrere standarder. Dette kan være tiltak som å heve veien på fjelloverganger og høyere moloer i innseilinger. Nye null- og lavutslippsløsninger må være robuste og trygge å innfase. Dette forutsetter tilpasset teknologi, lade- infrastruktur, regelverk og akseptable kostnader.

De største utfordringene med tanke på utslipp er på hurtigbåt. Dagens teknologi håndterer ikke samband opp mot 5-6 timer, noe som gjør det utfordrende å tilrettelegge for el-drift. Status viser dyrere løsninger for fartøy og tyngre kjøretøy. Dette vil øke transportkostnadene, og påvirke sårbarheten i transportsystemet og kollektivtilbudet i fylket. Det kan bli en utfordring å ha tilstrekkelig med ressurser til å være i forkant av klimautfordringene, noe som kan øke konsekvensene i ett lengre perspektiv. En krevende flaskehals som må løses, er sikker tilgang til kraft ved betydelig overgang til batteri, og hurtiglading.

Klimagassutslipp

For å nå internasjonale, nasjonale og regionale klimamål må vi redusere klimagassutslippene.

I Finnmark står Hammerfest med Melkøya for det største utslippet. Ser vi bort i fra Melkøya er tallene sammenlignet med andre byer lite. For å nå vedtatte utslippskutt må vi også innføre tiltak innen transport, industri og private husholdninger. Sjøfart er den nest største utslippsposten i Finnmark, etter Melkøya. Innen sjøfart har passasjerskip, gasstankere og fiskeskip hatt størsteparten av utslipp.

Utslippskuttene for samferdsel er stabile

Utslipp fra vegtrafikk har gått ned fra 2015 til 2017, og holdt seg relativt stabile frem til 2022. Det kjøres like mye som før. Tungtransporten har noe økt utslipp, mens utslipp fra personbil er redusert. Det er kommunene Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Porsanger og Tana som har mest utslipp.

Utslippene fra luftfart har vært stabile fra 2015. Koronapandemien kan være en årsak til at færre har reist med fly, noe som kan ha bidratt til å redusere utslippene.

Utslippene fra ferje og hurtigbåt har vært stabile siden 2021. Hurtigbåtene gir mer utslipp som følge av lengre seildistanse, og fordi de kun er basert på diesel, og ikke LNG som har lavere utslipp enn diesel.

Næringslivet

Fossil energi er viktig, og vil fremdeles være viktig i mange år fremover i Finnmark som følge av petroleumsaktiviteten i og utenfor fylket. I tillegg til dette ser andre deler av energibransjen muligheter til å gå inn i større deler av verdikjeden for å bidra inn i det grønne skiftet. Tre fjernvarmeanlegg drives i dag med skogflis som energikilde. Finnmark har en kraftbransje med sterke regionale bindinger og samfunnsansvar, som allerede produserer grønn kraft. Disse kjenner godt til utfordringene med å oppnå lønnsomhet i infrastruktur med store avstander og lite folk. Ved samarbeid mellom fylkets kraftselskaper er det etablert ladeinfrastruktur for el-biler over mesteparten av Finnmark. Det arbeides også med landstrøm for marin og maritim transport langs Finnmarkskysten. Blant annet startet hybrid-hurtigrutene fra Havila i desember 2021 å anløpe havner i Finnmark, supply-båter til olje- og gassnæringen anløper hyppig forsyningsbasene i Finnmark og cruisenæringen må redusere sine dieselutslipp pga. myndighetskrav med høye avgifter ved Co2-utslipp. For å imøtekomme dette må ladeinfrastrukturen for landstrøm være på plass. Første landstrømanlegg i Finnmark er allerede etablert ved Polarbase i Hammerfest og utvikles ellers ved Hammerfest havn. Båtsfjord havn er i gang med tilskudd fra Enova, men også andre kommuner, bl.a. Sør-Varanger og Alta har landstrøm inne i sine 17 strategiske satsingsområder.

Elektrifisering av fiskeflåten og akvakulturnæringen er i sin spede begynnelse, men er avhengig av infrastruktur langs kysten. Her har de første oppdrettsanleggene fått landstrøm, dels kombinasjon batteri og periodevisbruk av dieselmotor der det ikke er strømtilgang. Energibransjen er en del av verdikjeden i alle bransjer som omtales i SMART spesialiseringsstrategien. Innovative løsninger og tilrettelegginger på energisiden er en forutsetninger for å utnytte det bærekraftige verdiskapingspotensialet i andre næringer.

Fornybar energi i Finnmark

Bruk av vindkraften utenfor regionen og til eksport, har et potensial som ennå ikke er tatt ut, dels på grunn av   manglende overføringskapasitet i nettet. Energikrisen og økt etterspørsel etter grønn energi i Europa er drivere for krafteksport. Utbygging av ny vindkraft er i tråd med både Norges og EUs politikk om økt satsing på grønn energiproduksjon, men lønnsomheten ved utbygging, produksjon og overføring av kraft over lange avstander har vært usikker. Utfordringen for de to vindkraftverkene på nordsiden av Varangerhalvøya har vært at de ikke har kunne utnytte hele sin konsesjon pga. manglende kapasitet i linjenettet for å føre strømmen ut til markedet. Videreføring av 420 kV forbindelsen til Varangerbotn i Øst-Finnmark kan på sikt muliggjøre videre utbygging av disse to prosjektene med en høyere utnyttelsesgrad av vindressursene.

Arealendringer

Med klimaendringer vil behovet og bruken av arealer endre seg. Det kan føre til ytterligere interessekonflikter om arealer. I dag ser vi motstridene interesser knyttet til næringsvirksomhet, utbygging og leve- og beiteområder for ville dyr. Klimatiltak og det grønne skiftet kan utfordre leveforholdene og rammevilkårene for næringsutøvelse for befolkningen som helhet, og vil kunne utfordre urfolksrettigheter og det rettslige vernet av samisk kultur som følger av folkeretten og norsk lov.

Det er viktig med grundige, tidlige og uavhengige konsekvensutredninger med fokus på kumulative virkninger av flere ulike inngrep for å vurdere planlagte tiltak og deres betydning for blant annet samiske næringer og kulturutøveløse. Samiske interesser i arealsaker fokuserer vanligvis på reindrift, men også annet næring og kultur er viktig. Konkurrerende arealbruk, som for eksempel nedbygging og omdisponering av areal reduserer reindriftens fleksibilitet og muligheter til å tilpasse seg endrede forutsetninger på grunn av klimaendringer. Aktiv samisk deltakelse i planprosesser gjennom konsultasjoner (jf. samelovens kapittel 4) er en forutsetning for ivaretakelse av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Gode konsultasjoner bidrar til å forebygge konflikter, klager og rettssaker, og dermed legge til rette for en mer smidig og raskere gjennomføring av tiltak. Kompetanseheving om hvilke effekter endringer og tiltak som iverksettes for å imøtekomme disse er viktige for hele samfunnet.

Naturmangfold

Naturmangfold inkluderer alle livsformer og økosystemer på land og i vann, alt fra mikroskopiske bakterier til store økosystemer. Dette mangfoldet er avgjørende for alt liv, og må derfor bevares og beskyttes for nåværende og fremtidige generasjoner.

Naturmangfoldet er truet en rekke faktorer hvor flere er knyttet til endret klima, deriblant endringer og inngrep i naturen. Dette påvirker levestedet til planter og dyr. I tillegg fører det til immigrasjon av fremmede og uønskete arter, noe som truer eksisterende flora og fauna og fører til overhøsting og forurensing.

Inngrepsfrie naturområder er naturområder som ligger minimum en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Naturområdene deles inn i villmarkspregede områder, inngrepsfri sone 1 og 2. Dette er områder som ligger mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, samt områder som ligger mellom en og tre kilometer fra tekniske inngrep. I Finnmark var det per januar 2018 totalt kartlagt 38041 kvadratkilometer med inngrepsfri natur av et totalt areal på 48 803 kvadratkilometer. Det vil si nær 78 % av landarealet. Arealet på omtrent 38 0000 kvadratkilometer er inngrepsnære områder, inngrepsfrie områder sone 1 og 2, og villmarkspregede områder. Kort sagt alt areal som ikke er bebygd.

Den atlantiske laksen er rødlista

For Finnmark sin befolkning er mulighetene for sjølaksefiske og laksefiske i vassdragene av stor betydning. Atlantisk laks er på rødlista over truede arter, og flere av laksevassdragene i vår region har redusert kvalitet.

Pukkellaks er en fremmed art som er satt ut i Nord-vest Russland og som har spredt seg til Finnmark. Laksen er på fremmedartslista. Den er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko med negative effekter på biologisk mangfold, lokal laksefisk og vannkvalitet. Pukkelaksen har vært i Finnmark i flere tiår, men bestanden har økt betraktelig de siste oddetallsårene. I 2023 ble det for første gang fanget mer pukkelaks, både i antall fisk og vekt, enn atlantisk laks.

Vannmiljøet er i god økologisk stand

Gjennom regionale vannforvaltningsplaner er det satt mål om at alle vannforekomster, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann, minst skal opprettholde eller oppnå god økologisk og kjemisk tilstand. 
 
En stor prosentandel av vannforekomstene i Finnmark oppnår målet om god økologisk tilstand (93,6 %). For kjemisk tilstand er måloppnåelsen i mindre grad kjent. I 7 % av tilfellene er økologisk og kjemisk miljøtilstanden vurdert med middels eller lavt presisjonsnivå.

Påvirkninger på miljøtilstanden varierer etter lokale forhold, men i en regional skala er det fremmede arter, vannkraft og langtransportert/grensekryssende forurensning som har størst negativ effekt på vannmiljøet i fylket. Les mer om miljøtilstand og påvirkninger på vannmiljøet i Finnmark i de regionale vannforvaltningsplanene for planperiode 2022-2027.

Økologisk og kjemisk miljøtilstand på vann
Økologisk tilsand Prosent
Svært god 70.4 %
God 23.2 %
Moderat 4.2 %
Dårlig 0.5 %
Svært dårlig 1.5 %
Ukjent 0.2 %
Tabell 1: Tabellen viser prosentvis fordeling av økologisk og kjemisk miljøtilstand på vannforekomstene i Finnmark fylke

 

Økologisk og kjemisk miljøtilstand på vannforekomstene i Finnmark fylke
Kjemisk tilstand Prosent
God 4.3 %
Dårlig 3.1 %
Ukjent 92.6 %
Tabell 2: Tabellen viser prosentvis fordeling av økologisk og kjemisk miljøtilstand på vannforekomstene i Finnmark fylke.