Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft handler om evnen til å opprettholde økonomisk aktivitet over tid uten å utarme ressurser eller skade miljøet på en slik måte at det begrenser fremtidige generasjoners evne til å opprettholde sin egen økonomiske velferd. Det handler om å bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling, sosial bærekraft eller miljømessig bærekraft.

Utviklingstrekk – Økonomisk bærekraft

Demografiske endringer i form av en stadig økende andel eldre, kan føre til betydelige utfordringer for kommuneøkonomien i Finnmark.
Finnmark er rik på ressurser, men mangler betydelig grad av teknologi, og lokale eiere med finansiell kapital.
Bærekraftig verdiskaping gir fylket nye næringsmuligheter, men byr også på utfordringer når hensynet til alle tre bærekraftsdimensjoner skal ivaretas.
Næringsstrukturen i Finnmark er blitt mer gunstig med tanke på vekst i arbeidsplasser i næringslivet, men befolkningsnedgang har også ført til en nedgang i næringsattraktiviteten.
Verdiskapingen i næringslivet i Finnmark er fortsatt høy sammenlignet med resten av landet, men svak produktivitet og næringsdynamikk har trukket veksten i næringslivet ned.

Bærekraftig kommuneøkonomi

Demografiske endringer gir kommuneøkonomien utfordringer. Andelen eldre i Finnmark er stadig økende, noe som innebærer en tilspisset kamp om kompetanse i kommunene, som igjen vil kunne kreve store omprioriteringer for å unngå skyhøye driftskostnader. Dette utfordrer bærekraften i kommuneøkonomien.

Kommuneøkonomien utfordres av en aldrende befolkning

En aldrende befolkning kan påvirke samfunnet på flere måter. Befolkningen i Finnmark blir som resten av distrikts Norge stadig eldre. Antallet innbyggere over 80 år i Finnmark har i perioden fra 2014 til 2023 økt med 551 personer, som i andel av Finnmarks befolkning tilsvarer en økning på 0,76 prosentpoeng. For distriktskommuner er det særlig kombinasjonen av vekst i antall eldre og nedgang i personer i arbeidsfør alder som kan skape utfordringer. Når det blir færre i yrkesaktiv alder øker kommunenes utgifter samtidig som skatteinntektene reduseres. Inntektssystemet for kommunene vil et godt stykke på vei kompenserer for dette, slik at distriktskommuner med laveste sentralitetsnivå (nivå 5 og 6) vil få de høyeste utgiftskorrigerte inntektene per innbygger. Systemet kompenserer imidlertid ikke fullt ut for alle merutgifter, og tar for eksempel ikke høyde eventuelle lån med tilhørende renter.

Befolkningsnedgang påvirker tilgjengeligheten av kommunale tjenester, individuelle valgmuligheter og svekker lønnsomheten og mulighetene for bærekraftige løsninger. Når befolkningen blir mindre, svekkes normalt også næringslivet, og med det også inntektsgrunnlaget til kommunen. Befolkningsnedgang er derfor en trussel for økonomisk bærekraft i kommuner.

Stort behov for kompetent arbeidskraft

NAV Troms og Finnmark gjennomfører årlige undersøkelser blant arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor i fylket for å få kunnskap om arbeidskraftsbehov og rekrutteringsutfordringer. Arbeidskraftundersøkelsen for 2023 bekrefter at mangelen på arbeidskraft i Troms og Finnmark, som ellers i landet, er størst innen helse og omsorgssektoren. Tre av de fem mest etterspurte enkeltyrkene er innen denne sektoren. Desidert størst mangel er det innen yrkene sykepleiere og helsefagarbeidere, men behovet er også stort innenfor andre helseyrker.

Framskrivninger gjort av demografiutvalget viser at den kommunale sysselsettingen vil kreve en stadig større andel av den totale sysselsettingen i distriktskommunene, særlig etter 2030. Med kraftig aldring også i resten av landet kan dette føre til at de mest sårbare distriktskommunene vil få vanskeligheter med å rekruttere nok personell til å kunne tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester som møter innbyggernes behov. Kampen om kompetansen i helse- og omsorgssektoren forventes å tilspisses. Det forventes en enda større vridning mot yrker med høyere utdanning, som leger, sykepleiere, vernepleiere mv. Fremskrevet vekst i etterspørselen etter årsverk for helse- og omsorgssektoren i Finnmark for perioden fra 2017 til 2035, viser en økning på til sammen 25 prosent. Størst forventes behovet å bli i den kommunale omsorgstjenesten med en vekst i etterspørselen etter årsverk på hele 18 prosent. Spesialisthelsetjenesten kan forvente en vekst på 6 prosent, mens kommunal helsetjeneste kan forvente en vekst på kun 1 prosent.

Alle kommuner i Finnmark med unntak av Alta står overfor store demografiutfordringer knyttet til endring i alderssammensetning og derigjennom svekket aldersbæreevne. Denne endringen forventes å fortsette med økt styrke i årene fremover og vil med stor sannsynlighet tvinge kommunene til å omprioritere ressurser og personell fra oppvekstsektoren til helse, pleie og omsorgssektoren. Alternativet kan fort bli en enda mer skakkjørt kommuneøkonomi som følge av skyhøye driftskostnader i form av store lønnsøkninger og bruk av overtid og vikarbyråer. Siden endringene ikke bare berører kommunene i Finnmark, men også andre kommuner i landet, vil kampen om kompetanse og personell tilspisses. Basert på den demografiske utviklingen med færre unge som er tilgjengelig for å utføre arbeid, er det de små distriktskommunene som kan få størst utfordringer med å dekke kompetansebehovene inne pleie og omsorg. Den demografiske utviklingen med færre barn og unge og flere eldre innebærer altså behov for en vridning av ressursene i kommunene, fra tjenester rettet mot barn og unge til tjenester rettet mot eldre.

Bærekraftig ressursutnyttelse

Finnmark er rik på ressurser, men mangler betydelig grad av teknologi, og lokale eiere med finansiell kapital, som igjen gir utslag i lavere innovasjonsgrad og vilje til reinvestering i fylket. Dette er spesielt en utfordring med tanke på det grønne skiftet. Bærekraftig verdiskaping gir Finnmark nye næringsmuligheter, men byr også på utfordringer. I Finnmark rapporterer bedrifter lavt på innovasjonsinvesteringer. Det gjennomføres få konkrete innovasjons- og utviklingsprosjekter.

I henhold til FNs klassifikasjonssystem for ressurser er det særlig tre dimensjoner som alle må være på plass for at ressursene skal kunne utnyttes på en bærekraftig måte og det er ressurser, teknologi og økonomi. Nord-Norge har ressursene, men mangler i stor grad teknologi, penger og lokalt eierskap. Finnmark besitter store naturressurser. Vi har vind, vann, hav og land som gir rik tilgang på fisk, mineraler, vindkraft, olje og gass. Den største utfordringen finner vi på eiersiden hvor de største selskapene er eid av enten staten eller eiere langt utenfor fylkets grenser. I tillegg er det få bedrifter i Finnmark som bemerker seg når det kommer til teknologisk utvikling og forskning på området. Det finnes for eksempel få forskerbedrifter i Finnmark. Manglende teknologi, finansiell kapital og lokalt eierskap er derfor betydelige barrierer for grønn omstilling og vekst i næringslivet i Finnmark.

Fornybar energi

Finnmark har naturressurser og topografi som gjør at fylket har et stort potensial for produksjon av fornybar energi, spesielt i form vindkraft og vannkraft. Fylket har flere elver og vassdrag med muligheter for vannkraftproduksjon, også i form av større vannkraftprosjekter i større vassdrag. Fylket har også betydelige vindressurser, spesielt langs kysten og på fjelltoppene. Utbygging av vindkraftanlegg gir muligheten for mer fornybar energiproduksjon i Finnmark. Til tross for at Finnmark ligger langt nord, har fylket potensiale for økt produksjon av solenergi. Finnmark besitter også store arealer med skog. Skogressurser og biomasse fra skogbruk og landbruk kan brukes til produksjon av bioenergi. Finnmark har dessuten en lang kystlinje som er spesielt utsatt for tidevanns- og bølgebevegelser. Utvikling av teknologi for produksjon av tidevanns- og bølgeenergi kan gi fylke interessante muligheter på lang sikt.

Til tross for at naturressurser og topografi gir muligheter for økt produksjon av fornybar energi, så byr fylkets klima og topografi også på utfordringer når det gjelder overgangen til mer bærekraftig produksjon og forsyning av energi. Finnmark kjennetegnes av en spredt befolkning, med lange avstander og utfordrende topografi, som gjør forsyningen av tradisjonelle energikilder, som elektrisitet og fossilt brensel, spesielt utfordrende. På grunn av begrensede lokale energiressurser må det ofte importeres energi til Finnmark fra andre regioner, og dette er energi som ikke nødvendigvis er fornybar. Knapphet på energi vil være kritisk for finnmarkssamfunnet, og kan gjøre det nødvendig å foreta prioritering av forbruk. Tilgangen på stabil kraft er helt avgjørende for samfunnets beredskap, næringsutvikling og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Statnett har i sin langsiktige markedsanalyse anslått at veksten i kraftforbruket vil bli langt større enn forventet. Dette skyldes blant annet at samfunnet blir stadig mer elektrifisert. Dette innebærer også et større behov for utbygging av kraftlinjer, som kombinert med spredt bosetning og lange avstander, normalt vil medføre økte energikostnader. I neste omgang vil dette kunne begrense økonomisk aktivitet og vekst. Finnmark er i tillegg spesielt sårbar for klimaendringer, inkludert ekstreme værhendelser og ulike former for skred. Dette øker risikoen for strømbrudd og andre problemer i energiforsyningen, spesielt hvis infrastrukturen ikke er tilstrekkelig rustet til å tåle slike hendelser.

Teknologi og innovasjon

Teknologi er ofte avgjørende for bedrifters evne til å automatisere prosesser, samle og analysere data, og for å kunne øke produktiviteten og effektiviteten i virksomheten. Bedrifter som besitter moderne teknologi, vil kunne ha et konkurransefortrinn i form av blant annet lavere driftskostnader, bedre lønnsomhet og større markedsandeler. Teknologisk infrastruktur og kompetanse vil kunne styrke bedrifters evne til å innovere og utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller som er nødvendige for vekst og bærekraftig konkurranseevne. Teknologibedrifter spiller derfor en nøkkelrolle i utviklingen av innovative løsninger for det grønne skiftet. Mangel på denne typen bedrifter vil kunne begrense tilgangen på spesialisert kompetanse, som er nødvendig for å ta i bruk og videreutvikle grønne teknologier.

Finnmark har tilgang på betydelige naturressurser, og dermed også et utmerket godt grunnlag for innovasjon og utvikling innenfor næringer som fiskeri, havbruk, landbruk og skogbruk. Fylket har et betydelig potensial for produksjon av fornybar energi, inkludert vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi. Det grønne skiftet i Finnmark er avhengig av betydelig grad av innovasjon og kompetanse, som igjen vil kreve betydelig finansiering og investering. Kunnskapsutveksling og samarbeid med forskningsmiljøer om innovative forskningsprosjekt, er også nødvendig. I Finnmark rapporterer bedrifter lavt på innovasjonsinvesteringer. Det gjennomføres få konkrete innovasjons- og utviklingsprosjekter. Eksemplene på teknologibedrifter i Finnmark er derfor heller ikke mange.

Lokalt eierskap og investeringsvilje

Eierskap er viktig fordi eiere kan skape store verdier for eierne selv, de ansatte og samfunnet som helhet. Verdiene som skapes, skal i neste omgang investeres i nye prosjekter og selskap, og eierne bestemmer selv hvordan. Bedrifter med lokalt eierskap har imidlertid interesse av å investere i egen bedrift og lokalsamfunn, da det stimulerer til lokal økonomisk vekst, innovasjon og utvikling, samt lokal kompetanse og arbeidsplasser. Det gjør sannsynligvis også lokalsamfunnet mer tilbøyelig til å investere i bedriften. Lokale eiere har som regel verdifull lokal kunnskap og tilgang på lokale nettverk og markeder

Flere av de største bedriftene i Finnmark mangler imidlertid lokalt eierskap. For eksempel finner vi ingen bedrifter med lokalt eierskap blant de ti bedriftene i Finnmark med størst verdiskaping i 2022. Samtlige er enten statsforetak (SF), aksjeselskap (AS) eller allmennaksjeselskap (ASA). Bedrifter i Finnmark med lokalt eierskap kjennetegnes av å være personlige, små, fragmenterte, lokalorienterte og med for liten tilgang til kapital. Den totale verdiskapingen målt i kroner er betydelig mindre i Finnmark sammenlignet med resten av landet. Det kan derfor se ut til at de største selskapene, uten lokalt eierskap, også er de som sitter igjen med tilstrekkelig finansiell kapital for bærekraftig ressursutnyttelse og det grønne skiftet. Dette betyr samtidig at personlige lokale bedriftseiere med evne og vilje til å investere i det grønne skiftet, ikke har den nødvendige tilgang på kapital for å gjøre dette. De vil derfor mest sannsynlig være avhengig av risikokapital, i form av lån eller tildelinger, dersom de skal lykkes.

Bærekraftig verdiskaping

Bærekraftig verdiskaping gir fylket nye næringsmuligheter, men byr også på utfordringer når hensynet til alle tre bærekraftsdimensjoner skal ivaretas. Det hele handler om å skape økonomisk verdi samtidig som vi tar hensyn til sosiale og miljømessige forhold.

Grønn industri

Grønn omstilling i næringslivet handler om å fornye eksisterende næringer og etablere nye næringer med tanke på bærekraftig verdiskaping.

Finnmark har betydelige naturressurser og et enormt potensial for utvikling av grønne industrinæringer, og anses å ha særlige fortrinn innenfor fornybar energi, mineralutvinning og bygg og anleggssektoren. Dette er næringer som er viktige for å skape flere lønnsomme arbeidsplasser og for å øke den samlede verdiskapingen og eksportinntektene. Flere av disse næringene krever imidlertid store arealer, nettkapasitet og mye energi, som vil kunne by på utfordringer med hensyn til natur og miljø, samt rettigheter knyttet til urfolk og lokalsamfunn. Innenfor utvikling av grønn industri vil spørsmål knyttet til areal og interessemotsetninger ofte komme til uttrykk. Flere grønne industriprosjekter her til lands har de siste årene opplevd å møte motstand fra lokalsamfunn og myndigheter på grunn av miljømessige bekymringer og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det er derfor også forbundet økonomisk og teknologisk risiko til denne typen industriprosjekter.

Natur- og kulturbasert næringsliv

Natur- og kulturbaserte næringer som landbruk, reiseliv, fiskeri og reindrift er viktige for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting. Dette er grønne næringer, som produserer på fornybare og evigvarende ressurser dersom de forvaltes riktig. Overforbruk av naturressurser vil true økosystemene og bærekraften til næringene på lang sikt. Det grønne skifte innebærer at produksjonen skal utvikles i en mer bærekraftig retning, hvor næringene tar nye grep for å redusere utslipp, tilpasse seg klimaendringene og ivareta naturmangfold og kulturarv. Dette vil selvsagt påvirke verdiskapingen til næringene, da økte produksjonskostnader må påregnes.

Landbruket i Finnmark spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetning i distriktene, verdiskaping og beredskap i fylket. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser med all tydelighet landbrukets betydning for matvaresikkerhet og beredskap i krig og krise. Verdiskapingen fra jordbruket i Finnmark, er beregnet til kr 147 millioner i 2018. Melkeproduksjonen er en bærebjelke i jordbruket i Finnmark med 78 prosent av den totale verdiskapingen. Også sauehold står for en stor del av verdiskapingen med 19 prosent. Finnmark har over tid hatt en nedgang i antall bønder. I Finnmark er produsentmiljøene små og spredte og rådgivingsapparatet er tynt. Landbrukssektoren står overfor flere omstillinger i tiden fremover som vil utfordre økonomien. Fra 2034 stilles det krav om løsdriftsfjøs, som innebærer investering i ombygging av fjøs. Landbruket må også belage seg på betydelige klimaomstillingskostnader fremover.

Reiselivet i Finnmark byr på et mangfold av aktiviteter og naturopplevelser og bidrar i betydelig grad til verdiskaping, arbeidsplasser og kommunale skatteinntekter. Verdiskapingen fra reiselivet i Finnmark, er beregnet til kr 1,9 milliard i 2019. Dette året bidro reiselivet med kr. 88 millioner til kommunale skatteinntekter. Reiselivsnæringen i Finnmark har de siste årene opplevd en periode med pandemi og er nå inne i en periode hvor reisevirksomheten mellom Norge og Russland er sterkt redusert. Dette som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Fiskeindustrien i Finnmark har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i fylket. Verdiskapingen i villfiskeindustrien i Finnmark, er beregnet til kr 742 millioner i 2021, men er nærmere kr 1 milliard dersom ringvirkninger fra industrien tas med i beregningen. Denne næringen byr på mange muligheter, men står også overfor utfordringer. Klimaendringer påvirker havtemperaturer og havstrømmer, noe som igjen påvirker distribusjonen og tilgjengeligheten av fiskebestander. Fiskeindustrien i Finnmark er avhengig av tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på råvarer, og må derfor være forberedt på omstilling for å sikre bærekraftig drift på lang sikt. I tillegg er det nødvendig med en kvotefordelingspolitikk, som sikrer tilstrekkelig råvaretilgang på kort sikt, uten at det går utover næringen på lang sikt.

Reindriften i Finnmark er en viktig del av samisk kultur, og spiller en viktig rolle for sysselsetting og verdiskaping i fylket. Det finnes i dag om lag 215 000 tamrein i Norge, mer enn 150 00 av dem i Finnmark. I likhet med andre naturbaserte næringer har også reindriftsnæringen utfordringer knyttet til klimaendringer og endrede værforhold. Disse endringene påvirker blant annet beiteområder og reinens tilgang på mat. For eksempel kan mildere vintre føre til islagte beiter, noe som gjør det vanskeligere for reinen å finne mat. Økt rovdyrbestand, som ulv, jerv og gaupe, er også en utfordring med tanke på å opprettholde tamreinbestanden.

Arbeidskraft og kompetanse

Tilgang på nok kompetent arbeidskraft er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping. Både offentlig og privat sektor her til lands, har i dag utfordringer med å få tak i nok kompetent arbeidskraft. Dette berører i særlig grad distriktene. Det er også forskjeller i tilgangen på utdanningstilbud og kompetansehevende tilbud mellom distriktene og de mer sentrale områder av landet. Konsekvensen av dette er en tilspisset kamp om arbeidskraft, og det mer eller mindre innenfor alle sektorer.

Finnmark står i likhet med resten av landet overfor store utfordringer når det gjelder tilgang på tilstrekkelig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder først og fremst innenfor helse og omsorgsektoren, men i stor grad også innenfor grønne næringer, som krever stor omstillings- og innovasjonsevne. Begrenset tilgang på spesialisert arbeidskraft og kompetanse innenfor grønne teknologier og industriprosesser, kan derfor vise seg å bli en utfordring for utviklingen av grønn industri i Finnmark. Det er derfor en stor utfordring at unge og høyt utdannede innbyggere velger å forlate fylket for å søke arbeid og utdanning i større byer og mer sentrale områder av landet.

Lange avstander og krevende topografi

Det regionale transportsystemet er avgjørende for næringsvirksomhet, tilgang på tjenester og bosetting. Næringslivet er avhengig av god infrastruktur i form av effektive logistikknutepunkt. Utslippsfri næringstransport krever utbygging av ladestasjoner og påfyllingsstasjoner. Mobilnett og bredbånd med høy kapasitet er en viktig rammebetingelse for bosetting, næringsliv og arbeidsliv

Finnmark kjennetegnes av lange avstander, spredt befolkning og utfordrende topografi. Det gjør det krevende å tilrettelegge for god infrastruktur og effektive transportløsninger, uten at kostnadene blir høye. Finnmark har allerede et stort etterslep på vedlikehold av vei og rassikring. Det totale etterslepet anslås å være kr 8 milliarder. Enkelte områder i fylket mangler tilgang til pålitelig bredbånd og høyhastighetsinternett, som kan begrense mulighetene for digital innovasjon og næringsutvikling. God infrastruktur i form av veier, havner, flyplasser, bredbånd og annen digital infrastruktur, er avgjørende for økonomisk vekst og bærekraftig verdiskaping i Finnmark.

Å drive næringsaktivitet i Finnmark har en rekke utfordringer med lange avstander mellom bosetningene som vanskeliggjør samarbeid mellom aktører innenfor samme verdikjede. Det vil også være utfordrende å få fram produksjonsutstyr og innsatsvarer til lokasjoner med vanskelig tilgjengelighet, og ikke minst, kan det være utfordrende å få varer og tjenester ut til markedet som ofte er langt unna og innebærer ekstra fraktkostnader. Bedrifter opererer derfor under en stor grad av usikkerhet og økonomisk risiko og er avhengig av en velfungerende infrastruktur.

Arbeid

Næringsstrukturen i Finnmark er blitt mer gunstig med tanke på vekst i arbeidsplasser i næringslivet, men befolkningsnedgang har også ført til en nedgang i næringsattraktiviteten. Finnmark har hatt den svakeste veksten i antall arbeidsplasser av alle fylker i landet de siste tiåret, og utviklingen har vært spesielt svak i næringslivet. Finnmark har derfor ikke tatt del i den store veksten i antall arbeidsplasser her til lands. Næringsattraktiviteten har også hatt en nedgang de siste ti årene som følge av befolkningsnedgangen i samme periode.

Arbeidsplasser

Veksten i antall arbeidsplasser i Finnmark har vært svakest av alle fylker i landet det siste tiåret, og i motsetning til tiåret før, er det i næringslivet at utviklingen har vært spesielt svak. I perioden fra 2014 til 2023 har Finnmark hatt en økning i antall arbeidsplasser på kun 0,9 prosentpoeng. Næringslivet har i denne perioden hatt en nedgang i antall arbeidsplasser på 2,1 prosentpoeng, mens antall offentlige arbeidsplasser har hatt en økning på 5,4 prosentpoeng. Finnmark har derfor i liten grad tatt del i den store veksten i antall arbeidsplasser her til lands det siste tiåret. Når det gjelder arbeidsplasser i næringslivet er Finnmark det fylket som har hatt svakest vekst de siste ti årene. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Finnmark var bedre enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til 2013. Etter 2013 har veksten vært svakere. Det er særlig de siste årene at nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Finnmark har vært stor. Finnmark er også blant fylkene som har hatt svakest vekst i offentlige arbeidsplasser, men her har Nord-Trøndelag (i Trøndelag fylke), Oppland (i Innlandet fylke) og Nordland hatt enda svakere vekst.

Det er stor variasjon mellom kommunene i Finnmark på dette området. De siste ti årene er det kun Alta som kan vise til en samlet vekst i antall arbeidsplasser som er høyere enn landsgjennomsnittet. I denne perioden har Alta hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 15,4 prosent. Det betyr at det kun er Alta av finnmarkskommunene som har tatt den i den store veksten i antall arbeidsplasser her til lands. Foruten Kautokeino og Tana som har hatt en svak positiv vekst i antall arbeidsplasser, har de andre kommunene mistet arbeidsplasser i denne perioden. Nesseby, Berlevåg og Vadsø har mistet så mye som mellom 8 og 14 prosent hver. Når det gjelder arbeidsplasser i næringslivet er det kun Alta og Måsøy som har hatt en vekst høyere enn landsgjennomsnittet de siste ti årene, med henholdsvis 11,7 og 7,6 prosent.

Næringsstruktur

Næringsstruktur viser sammensetningene av ulike bransjer og sektorer i et samfunn og kan bety mye for den totale veksten i arbeidsplasser. Hvis et samfunn har en stor andel av arbeidsplassene i bransjer som har hatt vekst, vil dette normalt føre til at veksten blir høyere enn gjennomsnittet for alle bransjer. Omvendt vil samfunn med en konsentrasjon av arbeidsplassene i bransjer med nedgang eller lav vekst få lavere arbeidsplassvekst. Det betyr at det er om å gjøre å ha vekst i de bransjer som man har mange arbeidsplasser i fra før.

Næringsstrukturen i Finnmark har de siste ti årene blitt langt mer gunstig for utviklingen i næringslivet enn tilfellet var i tiåret før. I perioden fra 2013 til 2022 har bransjeeffekten vært tilnærmet nøytral, som betyr at næringsstrukturen i Finnmark har bidratt til at veksten i arbeidsplasser i næringslivet har vært på nivå med resten av landet.

Fiske og havbruk har siden 2015 hatt en sterk vekst i antall ansatte her til lands. Finnmark har en høy konsentrasjon av arbeidsplasser innenfor denne bransjen. Andelen ansatte i fiske og havbruk er i dag mellom sju og åtte ganger høyere i Finnmark enn for resten av landet. Finnmark har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser innen fiske og havbruk de siste ti årene, som har bidratt til en næringsstruktur som har vært svært positiv for veksten i det totale antallet arbeidsplasser i fylket. Det samme gjelder i stor grad også for næringsmiddelindustrien, hvor mye av industrien er basert på råstoff fra nettopp fiske og havbruk. Ellers har Finnmark relativt mange arbeidsplasser innenfor bransjene el-produksjon, landbruk, overnatting og transport.

Finnmark har i liten grad tatt del i den store veksten her til lands innenfor tele og IKT de siste tjue årene. I Norge har denne bransjen hatt en enda større vekst i antall arbeidsplasser enn tilfellet har vært innen fiske og havbruk. Tele og IKT er en liten bransje i Finnmark, som har hatt tilnærmet ingen vekst de siste tjue årene.

Næringsattraktivitet

Veksten antall arbeidsplasser i næringslivet antas særlig påvirket av to strukturelle forhold: Næringsstruktur og befolkningsvekst. Befolkningsveksten påvirker veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet. Områder med høyere vekst i folketallet enn ellers i landet vil få vekstimpulser til bedrifter som har et lokalt eller regionalt marked. Når befolkningen øker, skapes et større marked for varer og tjenester, som igjen tiltrekker seg bedrifter som ønsker å betjene den økende befolkningen. Næringsattraktivitet kan måles ved å sammenligne faktisk og forventet vekst i arbeidsplasser på bakgrunn av følgende strukturelle vekstbetingelser; nasjonal vekst, næringsstruktur og befolkningsvekst.

Finnmark har hatt en nedgang i næringsattraktiviteten i perioden fra 2013 til 2022 med 5 prosentpoeng. Dette betyr at næringslivet i Finnmark har vokst mindre enn forventet ut fra de strukturelle vekstbetingelsene. Finnmark har med dette også hatt den svakeste utviklingen av alle fylker i landet. Dette til tross for at det var forventet at seks andre fylker skulle ha svakere vekst. En nærmere titt på de strukturelle vekstbetingelsene (drivkreftene), viser at næringsstruktur har hatt tilnærmet ingen effekt på næringsattraktiviteten i fylket, mens befolkningsnedgangen derimot har hatt en sterk negativ effekt. Denne utviklingen står i sterk kontrast til årene fra 2004 til 2012, da Finnmark hadde en sterk økning i næringsattraktiviteten med hele 10,6 prosentpoeng. Befolkningsnedgangen i Finnmark er derfor en trussel for økonomisk vekst og bærekraft.

Ser vi på kommunene i Finnmark finner vi at Kautokeino, Tana, Båtsfjord, Gamvik og Alta har hatt en positiv næringsattraktivitet den siste tiårsperioden. De har i motsetning til de andre kommunene i fylket hatt en arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet vekst.

Sysselsettingsandel

Sysselsettingsandelen blir som oftest målt som andelen sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år. Høy sysselsetting er en viktig kvalitet som gir mindre økonomiske forskjeller mellom folk, høyere skatteinntekter til kommunen og henger også sammen med god folkehelse.

Finnmark har i perioden fra 2014 til 2023, hatt en lavere sysselsettingsandel enn resten av landet. Sysselsettingsandelen har imidlertid vokst og fylket har de siste åtte-ti årene nærmet seg landsgjennomsnittet, og er heller ikke det fylket som kommer dårligst ut. Flere fylker har hatt lavere sysselsettingsandel enn Finnmark i løpet av denne perioden. I 2023 hadde 67,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år arbeid i Finnmark, mot 68,5 prosent for hele landet.

Ser vi på kommunene i Finnmark finner vi at Hammerfest og Alta hatt størst andel sysselsatte i perioden fra 2014 til 2023.

Næring

Verdiskapingen i næringslivet i Finnmark er fortsatt høy sammenlignet med resten av landet, men svak produktivitet og næringsdynamikk har trukket veksten i næringslivet ned. Verdiskapingen har riktignok vært litt svakere de siste fem seks årene, men den er fortsatt relativ høy. Produktiviteten har derimot vært lavere enn landsgjennomsnittet hvert år i perioden fra 2016 til 2022, og langt lavere enn forventet ut fra bransjestrukturen. Det eksisterende næringslivet i Finnmark har dessuten hatt en kraftig nedgang i antall ansatte og dette er årsaken til at fylket har hatt lavere vekst og svakere næringsdynamikk enn resten av landet i perioden fra 2015 til 2023.

Verdiskaping

Verdiskaping forteller hvor store verdier produksjonen, distribusjon og salg av varer og tjenester genererer i et samfunn. Vi kan beregne verdiskapingen i næringslivet gjennom å summere verdiskapingen i alle foretakene. Verdiskaping er en viktig faktor for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i et samfunn.

Den samlede verdiskapingen i næringslivet i Finnmark har i tiårsperioden 2013 til 2022 hatt en sterk vekst sammenlignet med resten av landet. Det bare Rogaland som har stått for større verdiskaping enn Finnmark, som i denne perioden hadde en prosentvis vekst i verdiskapingen på 154,1 prosentpoeng. I årene etter 2017 har verdiskapingen i næringslivet i Finnmark riktignok falt noe, men i denne perioden er det bare Rogaland og Hordaland som har hatt større verdiskaping. Det svinger også. Etter en nedgang i andelen av landets verdiskaping i perioden 2018-2020, økte Finnmarks andel igjen i årene 2021 og 2022.

Bransjen med høyest verdiskaping i næringslivet i Finnmark i perioden fra 2013 til 2022 var olje og gass, etterfulgt av fiske og havbruk og bygg og anlegg. Olje og gass stod for hele 24 prosent av verdiskapingen i næringslivet i Finnmark i denne perioden. Det er også denne bransjen og fiske og havbruk som har hatt klart sterkeste vekst i verdiskapingen i næringslivet de siste ti årene. Det er imidlertid store svingninger i verdiskapingen i bransjer som olje og gass og el-produksjon. Dette er riktignok sterkt knyttet til prisutviklingen og ikke så mye til aktiviteten.

Ser vi nærmere på kommunene i Finnmark, finner vi at veksten i næringslivets verdiskaping de siste ti årene har vært størst i Hammerfest, Gamvik og Alta.

Produktivitet

Produktivitet er verdiskaping per ansatt. Det er viktig at arbeidsplassene er produktive, det vil si har tilstrekkelig verdiskaping per ansatt, for å være økonomisk bærekraftige. Dette betyr at hvis produktiviteten er lav så må også lønna være lav, ellers vil ikke arbeidsplassen være lønnsom. Høy produktivitet gir høyere lønn eller høy lønnsomhet til bedriften. Det er derfor viktig å se utviklingen i antall arbeidsplasser i lys av utviklingen i verdiskaping og produktivitet.

Produktiviteten i Finnmark har i hele perioden fra 2016 til 2022 vært under landsgjennomsnittet. Flere fylker har imidlertid hatt lavere produktivitet enn Finnmark. Produktiviteten har imidlertid vært langt under forventet ut fra bransjestrukturen, og Finnmark har også hatt den laveste bransjejusterte produktiviteten av alle fylker her til lands.

Det er stor forskjell i produktiviteten mellom de ulike bransjene. Produktiviteten har vært høyest innenfor de såkalte prisfølsomme vekstnæringene, og da først og fremst olje og gass, men også innenfor el-produksjon; finans, eiendom og utleie; fiske og havbruk; og prosessindustri. Dette er bransjer som er svært kapitalintensive, noe som gjør at produktiviteten blir høyere. Finnmark har også nytt godt av produktiviteten i disse bransjene. Når vi holder de prisfølsomme bransjene utenfor, har Finnmark hatt lavest produktivitet av alle fylker her til lands i perioden fra 2016 til 2022.

En sammenligning av kommunene her til lands viser at de som har høyest produktivitet enten har en stor andel innen olje og gass eller el-produksjon. Det var derfor som forventet Hammerfest som hadde suverent høyest produktivitet av kommunene i Finnmark i perioden fra 2016 til 2022.

Næringsdynamikk

Næringsdynamikken viser hvordan endringene i næringslivet skjer som følge av nyetableringer, nedleggelser og flyttinger.

Et nærmere blikk på næringsdynamikken i Finnmark i perioden fra 2015 til 2023, viser at antall ansatte i de eksisterende bedriftene har falt med 18,5 prosent. Samtidig har 13,6 prosent av de ansatte i 2015 forsvunnet i denne perioden som følge av nedleggelser. Det samlede vekstbidraget fra nyetablerte bedrifter har vært 22,4 prosentpoeng, mens flytting av bedrifter ut og inn av fylket har hatt et positivt bidrag på hele 2,8 prosent. Finnmark har med dette hatt netto innflytting av ansatte i næringslivet, et over gjennomsnittet høyt vekstbidrag fra nyetableringer og relativt få ansatte i nedlagte bedrifter. Det som derimot har gitt lavere vekst og svakere næringsdynamikk i Finnmark sammenlignet med resten av landet, er altså den store nedgangen i eksisterende næringsliv.

Når det gjelder kommunene i Finnmark finner vi at Alta, Vardø og Gamvik har hatt høyest andel nyetablerte bedrifter, mens Hammerfest, Sør-Varanger og Båtsfjord har hatt høyest andel nedlagte bedrifter i perioden fra 2014 til. 2023. I samme periode har Lebesby, Nesseby, og Alta hatt høyest nettoinnflytting av ansatte i næringslivet, mens Vadsø, Karasjok og Berlevåg har hatt høyest nettoutflytting.