Beredskap

Beredskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar berører hele samfunnet på tvers av alle sektorer. Det omfatter forebygging og hverdagens grunnberedskap, håndtering av situasjoner, opprett- holdelse av tjenester og funksjoner i hele krisespekteret samt evnen til å forsvare landet i konflikt eller krig. Situasjoner og hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil, eller av bevisste handlinger fra kriminelle eller statlige aktører.
Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands krig i Ukraina og statlige aktørers bruk av sammensatte virkemidler forsterker behovene for å jobbe aktivt og bredt med beredskap, samfunnssikkerhet og
totalforsvar i Finnmark i årene framover.

Sentrale problemstillinger og utviklingstrekk knyttet til temaet «Beredskap» er basert på blant annet Fylkes ROS for Troms og Finnmark 2022-2025, åpne nasjonale trussel- og risikovurderinger fra myndighetene 2024, Forsvarskommisjonens NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet, Totalberedskapskommisjonens NOU 2023:17 Nå er det alvor, samt bidrag fra innspillmøtet om temaet «Beredskap» 12. Januar 2024.

Utviklingstrekk - Beredskap

Klimaendringene skjer raskere i nord enn ellers i landet med risiko for flere og sammenfallende ekstremhendelser.
De demografiske endringene innebærer utfordringer med tanke stabil bosetting og befolkningsgrunnlag, som igjen er viktig for å hevde suverenitet.
Teknologiske utvikling gir nye muligheter, men byr også på sårbarheter og sikkerhetsutfordring.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.
Statlig bruk av sammensatte virkemidler gir nye og mer komplekse utfordringer.
Påvirkning gjennom feil- og desinformasjon treffer bredt, og kunstig intelligens muliggjør spredning på en helt annen og mer troverdig måte enn tidligere.
Tendenser til sterkere polarisering av kulturelle og politiske konfliktlinjer gir økt sårbarhet for påvirkning.
Finnmark ligger i enden av de nasjonale forsyningslinjene, som gjør transport og forsyningssikkerheten sårbar.
Helse- og akuttberedskapen i Nord-Norge har andre og mer krevende utfordringer enn ellers i landet, noe som har sammenheng med dårlige værforhold, lange avstander, sårbart veinett, og behovet for flytransport for å frakte pasienter, personell og medisiner.
Vold i nære relasjoner, sosial kontroll og trusler, utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem.
Dagens regelverk for offentlige anskaffelser kan i enkelte sammenhenger være en utfordring for tverrsektorielt samvirke i beredskap.

Klima

Klimaendringene skjer raskere i nord enn ellers i landet. Det gir dårligere og farligere vær, med risiko for flere og sammenfallende ekstremhendelser. Samtidig gir klimaendringer nye betingelser for næringsaktivitet og aktivitetsmønstre, med nye muligheter for turisme, transport og utnyttelse av naturressurser. Dette gir imidlertid også nye beredskapsutfordringer og beredskapsbehov.

Demografi

Den demografiske utviklingen preges mange steder av aldring, sentralisering og fraflytting. Stabil bosetting er viktig for å hevde suverenitet, og befolkningsgrunnlaget er nødvendig for å ha hoder og hender til å ivareta grunnberedskapen i samfunnet. Befolkningssammensetning er viktig både med tanke på alder og tilknytning til Norge. Tema knyttet til demografi og befolkning er ivaretatt i kapitlet «Befolkning».

Teknologisk utvikling

Utvikling av teknologi er en stor driver av endringer i samfunnet, og i måten vi lever og jobber på. Dette gir nye muligheter og nye utfordringer. Tempoet i utviklingen er høyt, og potensialet i for eksempel kunstig intelligens er vanskelig å overskue. Sammen med mulighetene kommer sårbarheter og sikkerhetsutfordringer, for eksempel med digitale verdikjeder i kritiske samfunnstjenester. Digital sikkerhet berører alle virksomheter og hele befolkningen.

Sikkerhetspolitisk situasjon

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022. Dette har fått store konsekvenser for alt samarbeid med Russland, også regionalt. I samsvar med sanksjonene har all kommunikasjon på offentlig og institusjonelt nivå opphørt, og det er svært få frivillige aktører som makter å opprettholde en aktiv kontakt med aktører i Russland innenfor det stadig mindre mulighetsrommet som fins. Slik kan vi forvente at det kommer til å være lang tid fremover.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, i kombinasjon med klimaendringene, medfører større forventninger og krav til forsyningssikkerhet og totalberedskap i nordområdene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er usikker og uforutsigbar, og trusselbildet er alvorlig forverret. Russland er den største utfordringen for Norge og Finnmark, samtidig som Kina har strategiske ambisjoner og interesser som blant annet omfatter nordområdene og Arktis.

Sammensatte virkemidler

Statlig bruk av sammensatte virkemidler gir nye og mer komplekse utfordringer, og pågår i Finnmark i dag. Denne aktiviteten skjer i fredstid, er ofte fordekt eller skjult. Hvem som står bak og hva som er intensjonen er ofte ukjent. Hendelser må derfor håndteres som kriminalitet med rettstatens virkemidler, og ses i sammenheng med organisert og annen alvorlig kriminalitet.

Påvirkning

Påvirkning gjennom feil- og desinformasjon treffer bredt, og kunstig intelligens muliggjør spredning på en helt annen og mer troverdig måte enn tidligere. I arbeidet mot feil- og desinformasjon er tilgangen på og formidlingen av kvalitetssikret informasjon og kunnskap om kildekritikk avgjørende for kritisk tenkning og for å bygge opp under aktiv samfunnsdeltakelse og tiltro til demokratiske beslutningsprosesser.

Tillit, motstandskraft og egenbredskap

Tillit er limet i den norske modellen og en forutsetning for et stabilt demokrati, også i krisetider. Befolkningens motstandskraft og egenberedskap handler både om å kunne ta vare på seg selv og sine nærmeste i en krisesituasjon og om den psykologiske evnen til å forstå og håndtere ulike former for påvirkning. De historiske og kulturelle erfaringene i Finnmark er annerledes enn i andre deler av landet, og avstanden til sentrale strøk kan oppleves som stor. En lang rekke aktuelle og relevante kulturelle og politiske konfliktlinjer berører Finnmark spesielt, og tendenser til sterkere polarisering gir økt sårbarhet for påvirkning.

Infrastruktur, transport og forsyningssikkerhet

Finnmark ligger i enden av de nasjonale forsyningslinjene. Transport og forsyningssikkerhet er en sårbarhet og i seg selv beredskapsutfordring. Uvær, skred og skredfare fører til stengte veier. Omkjøringsmuligheter er begrenset, og Finnmark er avhengig av transportinfrastrukturen i Finland og Sverige. Flytransport er også avgjørende, både innad i Finnmark og for reiser ut av fylket, for befolkningen, samfunnet generelt og i helseberedskapen. Infrastrukturen for vann, strøm, kraft og elektronisk kommunikasjon i Finnmark er også begrenset og sårbar.

Landbruket spiller en viktig rolle i med tanke på sikkerhet og beredskap i Finnmark. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon understreker betydningen av å i størst mulig grad være selvforsynt med mat. Det har over tid vært nedgang i antall bruk i Finnmark. For snu denne utviklingen må det legges til rette for et lønnsomt og bærekraftig jordbruk. Samvirkestrukturen må bevares og fagmiljøene må styrkes. Tilrettelegging for at samvirkeaktørene og de private næringsmiddelprodusentene i regionen i størst mulig grad bruker nordnorske råvarer i sin produksjon, kan bidra til å styrke selvforsyningsgraden. Det samme kan økt produksjon av nødvendighetsvarer som poteter og grønnsaker gjøre.

Helse- og akuttberedskap

Helseberedskap innebærer at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer i fredstid og krig. Utfordringsbildet i Nord-Norge skiller seg fra andre deler av landet ved at det er mye dårlig vær, lange avstander og sårbart veinett, samt at man er avhengig av flytransport for å frakte pasienter, personell og medisiner. Disse observasjonene bygger på totalberedskapskommisjonens NOU, Nå er det alvor, fra 2023.

Som del av vertsnasjonsstøtten i NATO har spesialisthelsetjenestene ansvar for å tilby støtte ved behov. Forsvarets langtidsplan legger opp til en betydelig styrking av forsvaret i Finnmark. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og forsvaret aktivitet i Finnmark kan få konsekvenser for det sivile helsetjenestetilbudet. I en situasjon hvor Helse Nord skal kutte i budsjettene og opplever betydelige bemanningsutfordringer, kan det framstå som en urealistisk forventning at Helse Nord skal klare å svare ut alle forpliktelsene til helseberedskap for befolkningen.

Helse Nord beskriver i høringsnotatet «Tiltak for sikre bærekraft i Helse Nord» at helseberedskapen så langt har vært robust ved kriser. Samtidig vises det til at regionen er avhengig av å leie inn helsepersonell, en sårbarhet som ble tydelig under pandemien da grensene ble stengt. Det påpekes videre at «Regionen er ikke tilstrekkelig robust med tanke på egen personelltilgang for å kunne håndtere større, grensekryssende kriser eller krig, spesielt ved samtidighet.

Dette synliggjør at helseberedskapen i nord fungerer innenfor dagens situasjon, men det er lite å gå på ved større kriser og katastrofer. Det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for sivilt-militært helseberedskapsarbeid i nord. Her skal det blant annet sees på akuttberedskap og beredskapsfinansiering for å dekke forsvarets behov.

Folkehelse

Vold i nære relasjoner, sosial kontroll og trusler, utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Barn og unge er spesielt utsatt, og undersøkelser viser at samer er mer utsatt for vold enn andre. Helhetlig og samordnet innsats vil være viktig i forebyggingsarbeidet. Å rekruttere flere personer med lokal tilknytning til beredskapsorganisasjoner kan bidra til stabil bemanning, lokalkunnskap og kulturforståelse.

Tverrsektorielt samvirke

Sammensatte trusler kan utfordre og undergrave samfunnsfunksjonene og beredskapssystemene, og samtidig true både samfunnssikkerheten og statssikkerheten. Sammensatte trusler innebærer et bredt spekter av virkemidler og må møtes med tverrsektorielt samvirke, både på tvers av sivil side og sivil-militært. Sivilsamfunnet, og ikke minst næringslivet og frivilligheten, blir stadig viktigere, både i den sivile beredskapen i fredstid og i forsvaret av Norge.

Dagens regelverk for offentlige anskaffelser hindrer i en viss grad at store statlige og regionale aktører i Finnmark, som f. eks Statsforvalter, Politi, Forsvaret, Helseforetak, FoU- institusjoner, kan anskaffe varer og tjenester fra lokale leverandører. Sett i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan økt bruk av lokale leverandører bidra til styrket beredskap og forsvarsevne. Det er i fredstid vi bygger kapasitet til å kunne levere i en evt. krise eller krig.

Totalberedskap og totalforsvar

En nødvendig og omfattende satsing på Forsvaret krever også et styrket totalforsvar. Finlands og Sveriges medlemskap i NATO gir nye muligheter for samarbeid om beredskap, samtidig som det også kan føre til et økt spenningsnivå. Situasjonen vil kreve mer av sivilsamfunnet for å oppfylle NATOs forventninger til sivil beredskap og motstandsdyktighet (NATOs sju forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, artikkel 3) og økt evne til å yte vertslandsstøtte i øvelser og reelle situasjoner (artikkel 5).

NATOs syv grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet i kritiske sivile samfunnsfunksjoner:

Sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og kritiske offentlige tjenester
Robust energiforsyning
Evne til å håndtere ukontrollerte forflytninger av mennesker
Robust mat- og vannforsyning
Evne til å håndtere masseskader
Robuste kommunikasjonssystemer
Robuste transportsystemer

Totalberedskap er samfunnets evne til, på en planmessig, forberedt og koordinert måte, å mobilisere dets samlede ressurser for å stå best mulig rustet overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde. Dette inkluderer en samlet minimumsevne til å håndtere kjente trusler og forventet risiko, så vel som overraskende og uventede hendelser; sivile og militære, naturgitte og menneskeskapte. Forutsetningen er et samlet, samordnet bilde av aktuelle og mulige risikoforhold; et nasjonalt trusselbilde.

Totalberedskapskommisjonen la for sitt arbeid til grunn et helhetlig risiko-, sårbarhets- og trusselbilde som grunnlag for å mobilisere samfunnets samlede ressurser i beredskapsarbeidet.

Totalberedskapstilnærmingen går lenger enn det tradisjonelle totalforsvarskonseptet, som mest er knyttet til samfunnets evne til å bidra til forsvaret av landet i krise og krig, og først og fremst gjennom å understøtte det militære forsvaret. Forsvaret skal på sin side kunne støtte andre deler av samfunnet ved sivile kriser. Totalberedskapen omfatter også den private sfære samt den mentale og kognitive dimensjonen. Dette er blitt særlig viktig i en tid med sammensatte trusler, som blant annet innebærer målrettede forsøk på desinformasjon og polarisering, blant annet gjennom målrettede påvirkningsoperasjoner.

Totalberedskap omfatter tre sentrale utfordringer og muligheter:

Samordning av ressurser: Mobilisering og utnytting av samfunnets beredskapsressurser, for størst mulig samlet effekt. Dette krever samordning og samvirke mellom militært og sivilt beredskapsapparat; mellom offentlige, private og frivillige aktører; og ikke minst: en styrking av befolkningens egenberedskap og beredskapsbevissthet.
Helhetlig trusselvurdering: Samordnet innhenting, sammensetting, analyse og deling av kunnskap til alle aktuelle aktører. Dette innebærer en målrettet samordning av oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser på regionalt og lokalt nivå, og trusselvurderinger på nasjonalt nivå. Samlet forståelse for sannsynlighet og konsekvensen av risiko på alle områder og nivåer er en forutsetning for å dimensjonere samfunnets samlede beredskapsressurser, og for å kunne ta nødvendig høyde for usikkerhet, og klargjøre vilje til å akseptere risiko.
Samlet styring: Samordnet og overordnet styring av beredskapstiltak og -ressurser, i forhold til et erkjent trusselbilde, og politiske mål og prioriteringer. Størst mulig effekt av samlede, men alltid begrensede, beredskapsressurser krever overordnet styring: faglig begrunnet og politisk besluttet – og på alle forvaltningsnivå.