Regional plan for kompetanse i Finnmark 2016-2028

1.1 Rammer og føringer

Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger ulike føringer for utformingen av Regional plan for kompetanse i Finnmark.

Kunnskapsdepartementets viktigste sentrale føringer med relevans for utformingen av utdanningssystemet og kompetanseutviklingen i befolkningen framkommer i til enhver tids gjeldende læreplanverk. Kunnskapsdepartementet legger ytterligere sentrale føringer i Stortingsmeldinger som omhandler tanker, hensikt, mål og satsingsområder.

Den demografiske utviklingen i Finnmark setter viktige rammer for utviklingen av en regional kompetanse- og utdanningspolitikk. Videre vil Regional planstrategi for Finnmark 2012- 2016 og fylkeskommunens økonomiplan legge rammene for kompetanseplanens overordnede retning.

1.2 Pedagogisk arbeid og ledelse

I Læreplanverk for Kunnskapsløftet finner vi prinsipp for opplæringa: «Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og skal legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa». Å gjennom- føre dette prinsippet er skoleleders ansvar, og kan defineres under betegnelsen pedagogisk ledelse.

Undersøkelser blant norske skoleledere viser at 75 % sier at de ikke har tid til å drive pedagogisk ledelse, tiden går med til administrasjon. En utfordring i så måte er å øke kompetansen innen ledelse på skolen og på den måten frigjøre tid hos skoleledere til å drive blant annet pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid for å kunne nå målet om å være en lærende organisasjon.

Fylkeskommunen er opptatt av å videreutvikle lærernes yrkespraksis gjennom felles normer for bedre profesjonspraksis. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring og utvikling. For å lykkes med å utvikle skoler som gode kunnskapsorganisasjoner kreves kontinuerlig jobbing med utvikling av skolenes kollektive kapasitet. Kunnskapsbygging skal skje gjennom kollektiv læring og kunnskapsdeling. Utvikling av skolen som lærende organisasjon/profesjonelt felleskap forutsetter et bevisst forhold til de resultater man produserer, kvaliteten på dem og undervisningen.

1.3 Status og befolkningsutvikling

Figur 1. Bosettingsmønster i Finnmark (Kilde: SSB).

Viktige momenter for opplæringssektoren i fylket vil være befolkningsutvikling og vekstnæringer. Vekstnæringer da med tanke på næringslivets behov for kompetent arbeidskraft. Befolkningen i Finnmark bor relativt tett i kommunesentrene og tettstedene. Omtrent 3/4 del av befolkningen er i følge SSBs definisjon bosatt i byer og tettsteder. Dette utgjør omtrent 55 000 personer av den totale befolkningen på 75 207 personer (jf. figur 1).

Folk  Finnmark bor like tett som gjennomsnittet av fylkene i Norge. Til tross for at befolkningen bor relativt tettbygd, er det store avstander mellom kommunesentrene og tettstedene.

Figur 2. Forventet befolkningsvekst i Finnmark (Kilde: SSB).

De siste fire årene har folketallet i Finnmark steget, særlig i kommunene Alta, Hammerfest og Sør-Varanger. I disse

kommunene bor omtrent halvparten av befolkningen i fylket. Befolkningsframskrivinger viser at befolkningen i fylket er forventet å vokse fram mot 2020 og 2030. I 2030 vil befolkningen ha økt med omtrent 7 %. Det er forventet størst vekst i kommunene Hammerfest og Alta med henholdsvis 20 % og 17 %. Framskrivingen viser at noen av de minste kommunene i fylket kan få en stor nedgang i befolkningen.

1.4 Næringsutvikling og utdanning

Per dags dato forventes det markant vekst innenfor bygg og anlegg, varehandel, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Petroleum, mineralutvinning, mekanisk in- dustri, reiseliv og kulturnæring kan gi vekst og ringvirkninger flere steder i Finnmark. Vesentlig fortrinn for Finnmark er den gode tilgangen på råvarer, især fra natur og primærnæringene, landbruk, reindrift, havbruk, fiskeri og oppdrett; et annet viktig fortrinn er levende samiske lokalsamfunn hvor samisk språk og kultur er ivaretatt. Samtidig er det vesentlig at finsk og kvensk språk og kultur også blir ivaretatt.

Tilgang på kompetent og faglært arbeidskraft kan styrkes ved å se opplæringstilbudet i sammenheng med befolkningsmessig og næringsmessig utvikling og behov.

Kommunene som barnehage- og skoleeier har en sentral rolle i å forberede elevene til videregående opplæring og riktige valg. Valg som vil kunne gi fylket kompetent arbeidskraft og styrke bolysten i hele fylket. Det er viktig at kommunene kan samarbeide både seg i mellom, og med fylkeskommunen om det trettenårige opplæringsløpet.

1.5 Offentlig sektor

1.5.1 Helse og omsorg, oppvekst og annen offentlig tjenestevirksomhet

For å opprettholde gode kommunale tjenester er det helt nødvendig å satse på utdanninger innen helse og omsorg, oppvekstyrkene og annen offentlig tjenestevirksomhet.

1.5.2 Folkehelse og utdanning

Folkehelse er i folkehelseloven definert som befolkningens samlede helsetilstand, og hvordan denne fordeler seg i en befolkning. Fylkeskommunen og kommunene har sammen et særlig ansvar for å ivareta og fremme folkehelsen i fylket. I praksis er dette folkehelsearbeid, som handler om å legge til rette for, fremme befolkningens helse og trivsel og redusere faktorer som har negativ innvirkning – fysisk og psykisk. Et viktig prinsipp i arbeidet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller i befolkningen. Forskning viser at det er tydelig sammenheng mellom kompetanse og helse. I et folkehelseperspektiv vil økt kompetanse i befolkningen føre til en bedre folkehelse.