4 Høyere utdanning og forskning
Tilgang til arbeidskraft med høyere utdanning har alltid vært en kritisk faktor for næringsutvikling, et godt offentlig tjenestetilbud og en robust bosetting i Finnmark. Det forventes et økt behov for arbeidskraft med høyere utdanning også i årene framover. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil den delen av arbeidsstyrken som har høyere utdanning øke til 40% mot år 2025. Det overordnede bildet er at utdanningsnivået blant befolkningen i Finnmark øker.
Indikatorrapporter og SSB-statistikk viser at Finnmark er lavest i landet når det gjeldeler egenutført FoU per innbygger, og lavest i landet når det gjelder antall FoU-årsverk i næringslivet. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom lav deltakelse i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. I tillegg viser statistikkene at næringslivet i Finnmark er svakt representert når det gjelder egenutført FoU og at næringslivet kun i liten grad benytter seg av forskning i sin virksomhet. Videreutvikling og styrking av samarbeidet mellom næring og forskningsinstitusjonene, og samarbeid med øvrige kompetanse- og utdanningsmiljøer, også internasjonalt, blir strategisk viktige satsingsområder framover. Det vil også være nødvendig å arbeide langsiktig og strategisk for å styrke og etablere nye høyere utdanningstilbud i Finnmark.
Det samiske samfunnet står fremfor store utfordringer for å skaffe nok samiskspråklige ansatte innenfor de fleste sektorer. Det gjelder både innenfor offentlig forvaltning og innenfor det private næringsliv. En av de største utfordringene framover vil være rekruttering av studenter med kunnskaper i samisk språk og kultur til høyere utdanning og forskning.
I Finnmark har Samisk Høgskole utviklet seg til et kraftsentrum i høyere utdanning for å møte det samiske kunnskapsbehovet. Dette er et viktig arbeid som vil være en byggestein for å videreutvikle god utdanning som møter kunnskapsbehovet i det samiske samfunnet.
Campusene i Alta, Hammerfest og Kirkenes ved UiT- Norges arktiske universitet er motoren i utdanning rettet mot det norske samfunnet, og har sammen med Samisk Høgskole viktige roller i å inkludere den samiske dimensjonen i all høyere utdanning i Finnmark. I et regionalt perspektiv vil spesielt UiT- Norges arktiske universitet og Samisk Høgskole være viktige samarbeidspartnere for å imøtekomme utfordringer det samiske utdanningssamfunnet står overfor i dag.
Tilgang til egne utdanningsinstitusjoner som tar utgangspunkt i lokale og regionale problemstillinger er viktig for Finnmark. Faglig sterke og robuste miljøer er også viktig for å kunne møte den økende konkurransen om studenter og undervisningspersonell. Slike miljø gir et bedre utgangspunkt for samarbeid om forsknings- og utviklingsprosjekter og styrker mulighetene for å hente inn midler fra eksterne aktører i næringslivet. Dette gir igjen muligheter til å tilby mer relevant utdanning som er rettet mot konkrete behov for Finnmark. Likefullt er tilbud om fleksible studietilbud og etter- og videreutdanning viktig for å vedlikeholde og oppdatere kompetansen i fylket. Et utdannings- og forskningssamarbeid mellom campusene og fylkets egne institusjoner er dessuten et viktig steg for å kunne nå målsettingen med å videreutvikle utdanningsinstitusjonene i Finnmark.
4.1 Fra utdanning til jobb
Finnmark er i vekst, og vil ha et stort behov for kompetent arbeidskraft i årene framover. Samtidig står Finnmark overfor til dels store industrielle- og næringsmessige endringer. Det er blitt et økende fokus mot olje- og gassindustrien, og behov for offshore-relaterte arbeidsplasser. Mineralutvinning og havbruk er næringer med vekstpotensial, og verdiskapningen er betydelig i andre næringer som fiskeri, reiseliv og kulturnæring. Innen offentlig sektor vil det i Finnmark som i landet for øvrig kunne bli store utfordringer med rekrutteringen til helse og utdanningssektoren. Det vil derfor være viktig å skape fleksible utdanningsstrukturer som er i stand til å møte slike utfordringer.
Flere næringer opplever problemer med rekrutteringen. Det er generell mangel på kompetent arbeidskraft, både blant fagarbeidere og personer med høyere utdanning. På videregående nivå er det behov for flere lærebedrifter som kan gi ungdom relevant fagkompetanse.
Det er kjent at enkelte bransjer har utfordringer med å rekruttere ansatte med fagkompetanse. Imidlertid eksisterer det parallelt en utfordring med at mulige lærlinger fra Finnmark ikke får seg lærlingplass. Dermed må det jobbes med riktige tilbud i videregående opplæring, rekruttering til disse og tilrettelegge for at private og offentlige virksomheter tar inn flere lærlinger.
Samtidig bør næringslivet oppfordres og stimuleres til mål- rettet arbeid med kompetanse og innovasjon, og næringslivet bør i større grad inviteres inn i skolen. Næringsrettet forskning og innovasjon bør videreutvikles med utgangspunkt i samarbeid mellom det regionale partnerskapet, det kompetanseintensive næringslivet og FoU-sektoren.
Rekruttering av arbeidskraft vil være et viktig prioriteringsområde i årene framover. Fra å være en nettoeksportør av arbeidskraft har Finnmark i løpet av den siste tiårsperioden blitt en nettoimportør av arbeidskraft. Arbeidsinnvandring vil derfor være nødvendig i en rekke bransjer noe som igjen krever en stor og koordinert innsats fra kommuner og offentlig sektor. Samtidig eksisterer det et stort potensial for å øke kompetansen til voksne i Finnmark. Bedrifter bør øke fokus på kompetansehevende tiltak hos de ansatte. Et viktig fokusområde vil også være etter- og videreutdanning for ansatte i det offentlige og det private, og gjennom fleksible tilbud om å ta utdanning i voksen alder.