2 Barnehage og grunnskole
Barnehagens og skolens samfunnsmandat bygges på felles verdier som fremhever at barn og unges læring og utvikling må betraktes helhetlig og sammenhengende. Barnehage og skole er også viktige kulturbærere i lokal- samfunnet, og er følgelig sentrale aktører i arbeidet med å ivareta samt fremme barnas og unges språk, identitet og kulturelle bakgrunn. For mange barn er barnehagen en start på et langt utdanningsløp, og en god overgang fra barnehage til grunnskole kan være bestemmende for resten av skolegangen. For at barn skal oppleve en sammenheng mellom barnehage og grunnskole, er det fundamentalt med god samhandling mellom hjem, barnehage og skole.
For å sikre kvaliteten i overgangene mellom de ulike trinnene i hele opplæringsløpet er det viktig med et godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring.
Det er viktig å ivareta trygge og gode overganger fra barnehage til grunnskole. Fokus er ikke å gjøre barn skoleklare, i form av at de mestrer å knyte skolisser og sitte stille, men å gjøre skolen klar for barnet. Med dette menes at skolen gjør sine forberedelser til å ta i mot hver enkelt elev, slik som de er. At barnets behov for trygghet blir ivaretatt, og at opplæringen tilpasses enkeltbarnet fra første skoledag. For å få til dette, må det være et samarbeid mellom barnehage/hjem og skole i god tid før skolestart.
2.1 Barnehagen
Internasjonal og nasjonal forskning viser at kvalitativt gode barnehager har stor betydning for at barn lykkes bedre i utdanning, arbeidsliv og i livet generelt. Barnehager av god kvalitet er barnehager som bygger på en helhetlig tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi.
Barnehagen skal gi barn en god start i livet, gi et godt grunnlag for deltakelse i framtidens samfunn og være starten på barnets livslange læringsløp, uavhengig av bakgrunn og behov. Dette fordrer at barnehagen tar tidlig tak i utfordringer, legger til rette for gode lærings- og utviklingsmuligheter og tilpasser barnehagetilbudet til det enkelte barns behov.
2.2 Grunnskolen
Tidlig innsats bør ligge til grunn for alt arbeid med elevene. Tidlig innsats dreier seg både om et godt arbeid med universelle tiltak, som bidrar til at færre har behov for spesiell tilrettelegging, og om å komme tidlig på banen når vansker avdekkes.
Fellesskolen inkluderer alle elever, og er en viktig arena for læring og dannelse. Elevene har rett til å få opplæring på en slik måte, og i et slikt miljø, at de har godt utbytte av skolegangen. Tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskapet er et viktig prinsipp for opplæringen i skolen. Målet er å tilrettelegge slik at elevene opplever mestring, og får utfordringer ut fra egne evner og forutsetninger. Skolen skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne, både i forhold til læring og utvikling.
Spesifikke satsningsområder for elever i grunnskolen er spesielt viktig. Grunnleggende ferdigheter innebærer blant annet at elevene kan regne og lese i ulike skolefag, og at de har muntlig, skriftlig og digitale ferdigheter. Ifølgeevalueringer, viser arbeidet med de grunnleggende ferdighetene varierende grad av prioritering i opplæringen, og det er ulik oppfatning med hva dette arbeidet innebærer. En utfordring i planperioden kan være en lik prioritering og oppfatning/ forståelse av hva disse ferdighetene er for å sikre kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele det 13- årige opplæringsløpet. En utfordring vil være å se helheten i elevens opplæringsløp.