BEFARING: Kristin Melkild Avset jobber i fylkeskommunens seksjon for kulturarv. Karoline Almås Sørensen

Hånden stryker over rekkverket.Hun tenker på alle hendene som har holdt i det tidligere.

Det glatte treet er polert av hender på vei til og fra. Noen for å holde balansen nedover, og noen som støtte for tunge steg oppover.

For noen er det bare en trapp, men for Kristin Melkild Avset (40) er det en historiebok til et helt liv. Husets liv.

Det er ikke sikkert det trengs å sies, men:

– Jeg er veldig glad i gamle hus.

Se bildeserie fra befaringen nederst i saken.

På befaring

ARKITEKT: Kristin er utdannet arkitekt og ser på gamle hus som egne arkiv. Karoline Almås Sørensen

Avset er utdannet arkitekt, og jobber som rådgiver på seksjon for kulturarv i Finnmark fylkeskommune.

Hun er opprinnelig fra Averøya, men flyttet til Vadsø og jobb i fylkeskommunen i oktober 2022.

For kulturarvseksjonen er sommer og høst høysesong for befaring, og vi ble med da tre av Vadsø museum – Ruija kvenmuseums eiendommer, Esbensengården, Tuomainengården og Bietilægården, i Vadsø stod for tur.

– Alle de tre anleggene er fredet etter kulturminneloven. Det er den strengeste formen for vern, og da er det definert at de har nasjonal verdi, sier Avset.

Bakgrunnen for sommerens befaring, var museets planer om vedlikehold, tiltak og endringer. Der kommer fylkeskommunen inn i bildet.

Fredning

Rent teknisk er fylkeskommunen kulturminnemyndighet. Det er Riksantikvaren som står for fredning, og så er forvaltningen av fredningen delegert til fylkeskommunen.

BEFARING: På befaring sammen med representantene fra Vadsø Museum – Ruija Kvenmuseum, Tove Kristiansen og Paul Sigmund Hansen. Karoline Almås Sørensen

– Det viktigste med en fredning, er å ivareta bakgrunnen for hvorfor noe ble fredet, sier Avset.

Det vil si at ting utover ordinært vedlikehold skal godkjennes av fylkeskommunens fagfolk, som skal sikre at ting blir gjort på riktig måte.

Deler av hensikten med en befaring er å avklare spørsmål og diskutere seg gjennom problemstillinger. Avset er likevel tydelig på én ting:

– Det foregår aldri saksbehandling på stedet.

Et mysterium dukker opp

I yttergangen på Esbensengården, eiendommen som tilhørte den gamle handelsfamilien i Vadsø, kikker Avset opp i taket sammen med museets representanter, Tove Kristiansen og Paul Sigmund Hansen.

Det hvitmalte taket med den grønne sjablongmalingen byr nemlig på et mysterium. Mens malingen har begynt å flasse i den sørlige enden, sitter den som støpt på den nordre delen av taket.

VERDIFULL: Det er tidligere trukket frem at Bietilægården er like viktig som Slottet. Karoline Almås Sørensen

Det er ikke helt til å forstå seg på – selv for folk som forstår seg på det.

Diskusjonen går mellom de tre, før Avset foreslår at gulvet i andre etasje – som nødvendigvis utgjør taket i første etasje – kan være bygget på i ettertid akkurat der som malingen ikke flasser.

Detektimen

– Jeg har vært i arkivet og kikket, sier Avset når vi møter henne igjen noen dager etter befaringen.

Hun har tatt på seg detektivhatten og undersøkt fylkeskommunens arkiver for å se om hun kan finne svar på gåten.

I 1979 stod det at vegger og tak i gangen ble restaurert og tilbakeført til slik det en gang så ut. Sjablongmalingen i taket ble tegnet av og malt på etter at det hadde blitt laget fargeprøver.

– Det som er litt morsomt, er at det i arkivet står om en stor flassing i himlingen i gangen allerede i år 2000. «Dette må vi følge med på», har de skrevet, forteller Avset.

Altså har problemet vedvart i over to tiår.

Fysikk

– Jeg har en mistanke om at dette ikke har noe med malingen å gjøre, men bygningsfysikk, sier Avset med en selvsagthet som impliserer en forventning om at også undertegnede vet mye om bygningsfysikk. Det kan herved røpes at så ikke er tilfelle.

Avset fortsetter heldigvis utdypende:

– Det kan ha med kondens eller fukttransport å gjøre. Dette er i yttergangen, så det kan være at det er kaldt der om vinteren, og så varmere ovenpå hvor det er kontorer.

TIL STEDE: – Når du er på stedet, får du en helt annen forståelse for hva folk tenker og ønsker, sier Kristin. Karoline Almås Sørensen

Hun tror imidlertid ikke det er fare på ferde. Å skrape malingen og male på nytt krever i utgangspunktet ikke dispensasjon – det regnes som vanlig vedlikehold.

Bygninger som historiebøker

– Det er litt detektivarbeid, og det er én av de spennende tingene med jobben min. Gjennom arkiv og gamle branntakster kan jeg sjekke om det har skjedd endringer med husene. I folketellingene kan jeg finne ut mer om bygningene og hvem som har brukt dem, sier Avset før hun legger til:

– Bygningene i seg selv er for så vidt et arkiv. Det er derfor vi tar vare på dem. De er historiebøker som forteller hvordan ting ble gjort før; hvilke verktøy og materialer de brukte.

Avset forteller om en variert arbeidshverdag i Finnmark fylkeskommune.

– For andre kan det høres lite variert ut, men en arbeidsdag kan bestå av alt fra at folk ringer og lurer på hva slags maling de skal bruke, til å gå gjennom kommuneplaner. Det liker jeg, sier hun og legger til:

– I tillegg har jeg mange trivelige kolleger.