Landbruk
Jordbruksavtalen for 2024 mellom staten og landbruksorganisasjonene gir bøndene et viktig inntektsløft, med en ramme på 3015 millioner kroner og en inntektsøkning på 60 000 kroner per familieårsverk. Avtalen fortsetter også å fokusere på nordnorsk jordbruk. Finnmark fylkesting anbefaler Stortinget å stemme for avtalen.
Fylkestinget ønsker å styrke landbruket gjennom økt rekruttering og bedre økonomi. Det er bekymring over nedgangen i antall gårdsbruk, som gjør rekruttering vanskeligere og setter samvirkestrukturen under press. Mangelen på investeringer i landbruket i Finnmark, i motsetning til sør, er også bekymringsfull, og det er viktig å stimulere til nybygg og modernisering.
Finnmarkslandbruket har potensial, spesielt med den økte bevisstheten om matproduksjonens betydning i Nord-Norge. Forsvaret og andre offentlige aktører bør kjøpe lokal mat for å støtte matproduksjonen. En stor utfordring er løsdriftkravet som trer i kraft i 2034, og fylkestinget ber om at investeringsvirkemidlene tilpasses for å møte dette kravet.
Rovvilt er en felles utfordring for landbruk og reindrift, og fylkestinget mener at det må være mulig å drive primærnæring i Finnmark. Økt bruk av utmarksbeiter krever prioritering av beitedyr i beiteprioriterte områder. Den økte rovdyrbestanden gir grunn til uro, og tiltak må tas for å forebygge skader. Fylkestinget krever lavere terskel for skadefelling og bistand fra SNO for effektiv jakt. Skadefelling av kongeørn og havørn må bli reell, og det må gjøres uttak av jerv. Bestandsmålet for gaupe i region 8 bør fjernes, da det ikke er naturlig grunnlag for bestanden i Troms og Finnmark.
Fylkestinget forutsetter at rovdyrtap kompenseres i sin helhet.
Les hele vedtaket i OpenGov.
Nei til nytt lovforslag om norske lønnsvilkår på utenlandske skip som trafikkerer i norske farvann
Finnmark fylkesting kan ikke støtte et lovforslag som vil ødelegge cruisenæringen i Finnmark over natten. Forslaget truer livsgrunnlaget for landbaserte tjenester som leveres til cruiserederiene langs kysten, og kan være katastrofalt for Finnmark og Nord-Norge.
Cruisenæringen, som har blitt bygd opp over flere tiår, er avgjørende for turistnæringen i regionen. Hvis lovforslaget vedtas, risikerer leverandører av mat, opplevelser og tjenester at deres livsgrunnlag forsvinner. Rederiene har varslet at de vil unngå Finnmark etter 2026 hvis krav om norske lønnsvilkår innføres.
I 2023 gikk nesten 281 000 passasjerer i land i Finnmark, og i 2024 forventes tallet å øke til over 351 000. Et bortfall av cruisetrafikken vil være ødeleggende, da dette kundegrunnlaget ikke kan erstattes med fly- eller veitransport. Beregninger viser store økonomiske tap og tap av arbeidsplasser, for eksempel 96 millioner kroner og 120-150 jobber i Alta alene.
Lovforslaget mangler også et miljøperspektiv. «Slow steaming», som reduserer utslipp og inkluderer flere destinasjoner, motarbeides av forslaget. Dette vil også hindre elektrifisering av havnene i Finnmark, da bortfall av cruisetrafikken vil redusere finansieringsgrunnlaget.
Finnmark fylkesting ber regjeringen skrinlegge lovforslaget, da anløp av utenlandske skip er viktig for regionens havner og økonomi. Norske særregler som ekskluderer Nord-Norge fra seilingskartet vil være en katastrofe for bosetting, aktivitet og investeringer i store deler av Finnmark.
Les hele vedtaket i OpenGov.
En skole for alle
Finnmark fylkeskommune lover alle elever et trygt og godt skolemiljø der inkludering, mestring og læring er i fokus. God trivsel på skolen er essensielt, og alle elever, inkludert skeive, skal føle seg trygge og ivaretatt.
Det har nylig vært flere saker i media der kommuner har vedtatt forbud mot prideflagg på skoler og gjenstander med regnbuefarger. "Jævla homo" er fortsatt et utbredt skjellsord, og LHBT-personer føler seg oftere utrygge etter hatytringer. Skeive barn og unge møter fordommer både på skolen, sosiale arenaer og i sosiale medier.
Politikere har et ansvar for å sikre en skole hvor alle føler seg sett. Anti-pride politikk er skadelig for mange elever. Pride i juni løfter minoriteter og symboliserer inkludering. Selv om det er en lang vei å gå, har det blitt lettere å være skeiv, mye takket være Pride.
Finnmark fylkeskommune skal kjempe for at alle elever føler tilhørighet. Det kreves ekstra innsats for å støtte en sårbar gruppe som opplever stigma og diskriminering. Skolene skal være for alle, uansett legning og kjønnsidentitet, og ikke undergrave pride og skeives rettigheter.
Les hele vedtaket i OpenGov.
Finnmark taper 1 milliard kroner på lave fiskekvoter i åpen gruppe
Finnmark Fylkesting er bekymret for konsekvensene av redusert fiskekvote i åpen gruppe. Totalkvoten for torsk er redusert med 20 % fra 2023 til 2024, og for de 1000 fiskefartøyene under 11 meter i Finnmark er kvoten redusert med rundt 60 %. Dette betyr at 1 milliard kroner forsvinner fra Finnmarks økonomi.
Konsekvenser:
1. Arbeidsplasser og inntekt: Reduserte kvoter betyr tap av arbeidsplasser og inntekt i en av Finnmarks viktigste næringer, med direkte påvirkning på familier og lokalsamfunn.
2. Lokal handel og service: Mindre inntekt for fiskere fører til nedgang i omsetning for lokale bedrifter som støtter fiskerinæringen, som igjen fører til nedleggelser og tap av arbeidsplasser.
3. Fraflytting og demografi: Reduserte kvoter fører til fraflytting, yngre må flytte for å finne arbeid, befolkningen blir eldre, og folketallet synker, noe som er alvorlig i et sikkerhetspolitisk perspektiv.
4. Kultur og identitet: Fiskekulturen, inkludert den sjøsamiske kulturen, trues av reduserte kvoter, noe som svekker lokalsamfunnenes identitet.
Finnmark Fylkesting understreker viktigheten av å finne en balanse mellom torskekvotefordeling, bærekraftig fiskeriforvaltning og livskraftige kystsamfunn. De ber Stortinget og regjeringen støtte tiltak for å avverge de dramatiske konsekvensene av lave kvoter i åpen gruppe.
Les hele vedtaket i OpenGov.
Karasjokdommen er viktig for Finnmark
Høyesterett avgjorde saken 31. mai 2024, som har skapt stor usikkerhet i Finnmark i mange år. Finnmark fylkeskommune er fornøyd med dommen som bekrefter helhetlig forvaltning av Finnmark. Fylkestinget mener at felles forvaltning av grunnen er best for både samer og andre innbyggere, og for fylkets utvikling.
Saken i Høyesterett handlet om to krav på grunnen i Karasjok: Karasjok sameforening og Guttorm-gruppen, som begge krevde eiendomsrett til hele kommunen. Ingen av partene vant frem, og Finnmarksloven står støtt.
Saken har blitt fremstilt som samer mot staten, men dette er feil. Grunnen forvaltes av FeFo på vegne av alle finnmarkinger, inkludert samer. Finnmarksloven var ment som en balansert løsning for å ivareta alle interesser i fylket. FeFo forvalter rettigheter til jakt og fiske på vegne av alle finnmarkinger, og ivaretar samiske interesser gjennom spesifikke regler.
Et annet utfall av Karasjokdommen ville vært uheldig for Finnmark, som allerede sliter med fraflytting og usikkerhet. FeFo fortsetter sin forvaltning, noe som er bra for ressursforvaltningen og for å redusere polarisering i fylket. FeFo er et skjørt kompromiss som binder finnmarkingene sammen.
Finnmark fylkesting oppfordrer alle innbyggere til å akseptere dommen og jobbe sammen for en fremtid med nye muligheter og sjanser.
Les hele vedtaket i OpenGov.
Ny motorferdsellov må ivareta bo- og blilyst i Finnmark
Finnmark har hatt en reduksjon i folketallet og en økende aldrende befolkning siden 2016, noe som fører til svekkede offentlige tilbud, privat næringsliv og tap av kompetanse. Finnmark fylkesting prioriterer derfor tiltak som gjør fylket attraktivt å bo i.
Utmarkskulturen i Finnmark er viktig for lokal identitet og livskvalitet. Motorisert ferdsel, som båter og annet utstyr, spiller en stor rolle i dagens utmarkskultur. Tilgang til naturen gjennom motorferdsel styrker bo- og blilyst, noe som er viktig for å beholde innbyggere i fylket.
Motorferdsellovutvalget la 21. mai 2024 frem forslag til ny lov. Finnmark fylkesting understreker behovet for balanse mellom motorferdsel og naturvern. Kravet om at motorferdsel skal være "nødvendig" tolkes snevert, hovedsakelig for næringsutøvelse, og tar ikke hensyn til bo- og blilyst eller generell livskvalitet. Utvalget har også begrenset rettighetene til samer utenfor reindriften, til tross for Sannhet- og forsoningskommisjonens konklusjoner om fornorsking av samisk og kvensk kulturarv.
Fylkestinget avviser lovforslaget som reduserer livskvaliteten ved å gjøre det vanskeligere å bruke motoriserte hjelpemidler i naturen. Forslaget vil minske adgangen til utmarka og svekke bo- og blilysten i Finnmark. Fylkestinget krever at ny motorferdsellov fremmer bolysten og utmarkskulturen i fylket.
Fylkestinget ber om at høringsfristen for NOU 2024:10 Ny motorferdsellov utsettes til 15. november, da mange folkevalgte organer og frivillige organisasjoner ikke vil kunne behandle forslaget før etter sommeren. En utsettelse gir dem mulighet til å gi innspill på et engasjerende lovforslag.
Les hele vedtaket på OpenGov.