KRONIKK: Av Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark, Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms og Svein M. Øien Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland 

Grensekryssende transportårer 

De forsvarspolitiske- og samfunnsmessige utfordringene som denne nye situasjonen krever av oss, er overveldende. I nord merkes denne realiteten gjennom økt militarisering og investeringer i infrastruktur koblet til forsvarets og NATO-alliansens behov. Det har blitt en helt ny dynamikk i debatten om nye grensekryssende transportkorridorer og krav til mobilitet. I dag setter både EU og NATO krav om såkalt dual use av Europas viktigste transportkorridorer, altså infrastruktur som skal brukes til både sivile og forsvarsmessige formål. Forsvarets investeringsmilliarder blir derfor også viktige drivere for vår regionale utvikling. I tillegg forventes det at vi skal ivareta samfunnsmål knyttet til bærekraft, klimanøytralitet, natur og biodiversitet, sirkulærøkonomiske prinsipper, urfolksrettigheter m.m.

Trenger samhandling i Norden

Hvordan skal vi som samfunn i nord koble oss på denne pågående utviklingen og sikre at både militære behov og at folk og samfunn sine interesser ivaretas? Hva har EU med saken å gjøre? For at regionene i nordområdene i det hele tatt skal bli vurdert som samarbeidspartnere for EU må vi imøtekomme de krav som stilles. Dette må nasjonale myndigheter ta innover seg. Et godt eksempel er infrastruktur. Vi står igjen på stasjonen når toget går, om vi ikke får på plass i et moderne og sammenhengende transportnettverk med koblinger til Europa. Et mer omfattende samarbeid med EU, som vurderer europeiske løsninger og satser på prosjekter som underbygger dette, vil utvilsomt bidra positivt til løsninger på mange av utfordringene vi står ovenfor. Dette fordrer at vi er kvalifisert som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner. Til dette trengs det i første rekke kapital og vilje. Som det heter på forretningsspråket: Vi må være villige til å bruke penger for å tjene penger.

Hvordan skal infrastrukturforbindelsene til våre EU-naboland utvikles når Nasjonal Transportplan stopper ved grensen til Sverige og Finland?  Disse utfordringene blir belyst under Nordnorske Europadager som går av stabelen i Narvik, Tromsø og Vadsø i løpet av den siste uken i oktober.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen betyr mange muligheter for folk i nord; samfunnsutvikling, nye arbeidsplasser og kompetanse. Samtidig krever situasjonen en politisk samhandlingskraft på ulike forvaltningsnivåer både internt i Norge og mellom våre nordiske land. Men for å lykkes, er det et akutt behov for å samle krefter og enes om hvilke løsninger det skal satses på og hvordan vi skal ivareta egne samfunnsmessige behov og samtidig bidra i en kollektiv europeisk kontekst.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå Finnmark fylkeskommune

Kristina Torbergsen, fylkesordfører i Troms Troms fylkeskommune

Svein Eggesvik, fylkerådsleder i Nordland Nordland fylkeskommune

Tar diskusjonen på Nordnorske Europadager

Vi må investere i sikkerhet og sterkere samarbeid i Nord-Norge, grenseoverskridende løsninger og samhandling på tvers på Nordkalotten. Dette gjelder eksempelvis områder som forsyningssikkerhet for mat, varer og energi, sivilt beredskap og felles utdanningstilbud på kritiske samfunnsområder. Sist, men ikke minst må vi øke bevisstheten om hvordan EUs politikk og virkemidler bør ses i sammenheng med nasjonal og regional samfunnsutvikling, og hvordan vi sammen med våre nye NATO-naboland kan få til en sømløs planlegging, finansiering og utvikling av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, som både forsvaret og sivilsamfunnet kan dra nytte av.

Sammen har vi tatt initiativ til å løfte denne meget viktige tematikken, og gjennom vårt felles kontor i Brussel – Nord-Norges Europakontor - og mange andre samarbeidspartnere i nord, inviterer vi til diskusjon om framdrift og løsninger som sikrer vår framtid i nord.

Vi ønsker dere hjertelige velkommen til å diskutere disse og andre temaer under Nordnorske Europadager.

Les mer om Nordnorske Europadager