– Det er fortsatt mange som ikke vet at ombudstjenesten finnes, og mange som ikke vet at de har en ekstra, uavhengig, ressursperson som kan hjelpe. Dette gir grunn til å tro at det finnes flere mørketall, sier Figenschou, i forbindelse med fremleggingen av mobbeombudets årsrapport.
Leder for hovedutvalget for kompetanse, Raymond Robertsen (H) sammen med mobbeombudet i Finnmark, Gøril Figenschou.
Julie Hoel/FFK
Et folkehelseproblem
Mobbeombudet hadde 123 henvendelser i skoleåret 2023-2024. Gjennom disse henvendelsene har mobbeombudet blitt kjent med barn og unges historier om mobbing og utenforskap. Mobbeombudet har også fått kjennskap til daglige brudd på lovverket som skal fremme helse, trivsel, inkludering og læring.
Nå tar mobbeombudet til ordet for å i større grad definere disse utfordringene som et folkehelseproblem.
– Mobbing og utenforskap kan få store konsekvenser for de som opplever det. For å sikre en tverrfaglig innsats mener mobbeombudet at problematikken må sees på som et folkehelseproblem, sier Figenschou.
Kvier seg for å be om hjelp
Gjennom samtaler med, og besøk i kommuner og videregående skoler, har ombudet fått god innsikt i barn og unges ulike oppvekstmiljø.
Det kommer fram i årsrapporten at barn, unge og foreldre kvier seg for å si ifra eller be om hjelp når de har det vanskelig, av frykt for at situasjonen skal bli verre.
Andre funn:
- Utenforskap og mobbing som skjer på fritiden, følger med inn i klasserommet.
- Konflikter i lokalsamfunnet og mellom elevers foreldre påvirker skolemiljøet.
- Misforståelser i kommunikasjon på grunn av språkvansker og kulturelle variasjoner forsterker utenforskap og konflikter.
- Sårbare barn og unge med diagnoser får ikke alltid den tilretteleggingen de har krav på.
Viktig jobb
Deler av rapporten er lagd i samarbeid med Troms, basert på arbeidet som ble gjort før oppdelingen av Troms og Finnmark fylkeskommune ved årsskiftet til 2024. Etter oppdeling med Troms og Finnmark, jobber Figenschou alene som mobbeombud for Finnmark.
– Vi har et veldig godt mobbeombud i Finnmark, og rapporten som er levert belyser det viktige arbeidet som mobbeombudet gjør. Det skal vi være stolte av, sa leder for hovedutvalget for kompetanse, Raymond Robertsen (H) etter at rapporten var lagt fram.
Noe et enstemmig fylkesting var enig i, da de vedtok å ta årsrapporten til orientering.
Totalt har mobbeombudet i Finnmark fulgt opp 123 henvendelser i skoleåret 2023/2024.
Henvendelsene omhandler barn og ungdoms rett til å ha det trygt og godt i barnehage, grunnskole og videregående skole.
Slik fordeler henvendelsene seg:
- Barnehage: 6 %
- 1.-4. klasse: 11 %
- 5.-7. klasse: 20 %
- 8.-10. klasse: 40 %
- Videregående skole: 6 %
- Oppvekstmiljø: 17 %
Du finner fylkestingets vedtak, samt årsrapporten til mobbeombudet i OpenGov