Verdig markering av frigjøringsjubileet

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå la ned krans til minne om frigjøringen av Finnmark.

En mann uten hår med skjegg og dress og slips holder talekort i hånden. I bakgrunnen vises deler av et monument. - Klikk for stort bildeMARKERING: Hans-Jacob Bønå talte under minnemarkeringen i Kirkenes. Karoline Almås Sørensen

25. oktober 1944 drev sovjetiske styrker tyske styrker tilbake. Det var starten på frigjøringa av Øst-Finnmark og Finnmark, og en slutt på befolkningens prøvelser og lidelser.

80 år etterpå ble frigjøringa markert med kransenedleggelse av fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland og statssekretær Eivind Vad Petersson.

– Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for – hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred, sa fylkesordføreren i sin minnetale før han la ned krans ved Frigjøringsmonumentet.

Les minnetalen i sin helhet nederst i saken.

Tre menn med dress og slips står foran et monument med en væpnet soldat på toppen. - Klikk for stort bildeMINNET: Ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland (fra venstre), fylkesordfører Hans-Jacob Bønå og statssekretær Eivind Vad Petersson. Karoline Almås Sørensen

Fred og forsoning

Det var flere som hadde møtt frem til markeringen fredag formiddag.

Også ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland, og statssekretær Eivind Vad Petersson holdt taler og la ned kranser på vegne av henholdsvis kommunen og regjeringen.

Etterpå åpnet fylkesordfører Bønå historieseminaret Fritt Finnmark på Samovarteateret. Det ble arrangert i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet og Sør-Varanger kommune.

Historieseminarets fokus var på fred, forsoning, demokrati og kraften i det frie og sivile samfunnet, og hvordan frigjøringa har blitt forstått i ettertid.

Krevende vei tilbake

En mann står med siden til kamera. Han har på seg dress og står foran en blomsterkrans. Han har foldet hendene. - Klikk for stort bildeKRANS: Fylkesordføreren i stillhet etter kransenedleggelsen. Karoline Almås Sørensen

– For Finnmark var frigjøringen starten på en lang og krevende vei tilbake – en reise preget av motgang, men også av en bemerkelsesverdig optimisme og innsatsvilje, sa Bønå i åpningstale og fortsatte:

– Uten denne mentaliteten hos finnmarkingene ville ingen fremgang vært mulig. Finnmarkingene tok kontroll på fremtiden sin og bygde fylket opp igjen – stein for stein planke for planke.

Må lære av historien

Bønå påpekte også at kapitalmangelen fra krigen har ført til et økonomisk etterslep i Finnmark som har påvirket fylket helt frem til vår tid.

Han trakk også frem krigens grusomheter, som befolkningen i Finnmark opplevde.

– Vi påminnes hvor viktig det er å lære av historien og heve stemmen for fred og rettferdighet overalt der den trues. Vi skal aldri glemme det som skjedde her oppe under krigen, og vi står sammen i arbeidet for en trygg og fredelig fremtid for alle, sa Bønå avslutningsvis.

Fylkesordførerens minnetale 25. oktober 2024

 Kjære alle sammen,

Vi er samlet her i dag for å minnes en avgjørende stund i vår nasjonale og lokale historie: frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Det er 80 år siden Den røde hær kjempet seg over grensen og inn i Øst-Finnmark, slik at de som levde her gjenvant sin frihet.

I dag er også dagen for å minnes de ufattelige prøvelsene sivilbefolkningen her var utsatt for. Lange år under nazistenes åk, bombing og forferdelige ødeleggelser. Ingen fikk kjenne mer på krigens redsler enn folket her.

Vi bærer med oss takknemlighet for deres offer og mot, og minnes dem som falt i kampene.

I dag minnes vi ikke bare frigjøringen, men også betydningen av fred. Vi markerer 80 år med fred i vårt hjørne av verden. På en dag som denne, er det også viktig å huske på at fred aldri kan tas for gitt.

Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for, hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred. 

Angrepskrig er despotenes språk. Det er språket til dem som vil ta friheten fra andre med makt. Det er ikke språket til dem som ønsker frihet og fremgang for sine naboer.

Demokrati, respekt for landegrenser og andre nasjoners råderett over egne veivalg, er det som bygger en bedre verden og en fredelig framtid for alle land.

Kampen mot nazismen var en kamp mot krig og okkupasjon. La oss hedre alle dem kjempet den kampen, samtidig som vi tar vårt ansvar for et fortsatt fredelig og fritt Norge.

Tusen takk.