Det sier fylkesordføreren i en kommentar etter at statsbudsjettet ble lagt fram mandag av regjeringa.

- Jeg er ikke så sikker på at dette er et statsbudsjett som svarer på de store utfordringene vi har i Finnmark. Bevilgninger til vei og transport i Finnmark er for lave, og vil bare bidra ytterligere til flaskehalser og etterslep på fylkesveiene som vi allerede har. At utbygginga av strekninga ved Kløfta kommer, er på sin plass, sier fylkesordføreren.

-I tillegg svarer man ikke på en helhetlig og god måte på krisa på kysten, selv om man starter med de øremerkede 17 millionene til kommuner som sliter med lavere fiskekvoter.

Trenger Finnmarksskatt

Han savner også større tiltak som kan gjøre noe med befolkningsnedgangen i Finnmark. Økt nedskriving av studielån kommer, men Finnmark må nå konkurrere med 200 kommuner som også får en ordning med nedskriving av studielån.

-Finnmark fylkeskommune har pekt på en Finnmarksskatt, som vil gjelde alle som bor i Finnmark. Ulike tiltakspakker her og der er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det vil på lang sikt ikke bidra til en vesentlig forskjell. Vi trenger en markant endring i et helhetlig perspektiv, sier han.

Kommuneøkonomi

-Jeg er bekymret for kommunene i Finnmark. Statsbudsjettet løser langt i fra utfordringene kommunene har med rentekostnader og kostnader med vikarbruk. På grunn av befolkningsnedgangen og demografiutfordringene i Finnmark er de fleste kommuner helt avhengig av å bruke vikarbyrå for å løse lovpålagte oppgaver. Dette spiser opp store deler av kommunebudsjettene og setter kommunene i en vanskelig økonomisk situasjon.

Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå kommenterer forslag til statsbudsjett.

Bønå er imidlertid fornøyd med at statsbudsjettet legger opp til en større vekst i økonomien til Finnmark fylkeskommune, fra rundt 4 prosent til 16 prosent.

Anslag på vekst i rammene til Finnmark fylkeskommune fra 2024 er på 16,8 %.
Gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i fylkeskommunene er på 4,1% - det vil si at Finnmark kommer veldig godt ut av årets rammeendringer.

Noen faktorer som slår positivt ut for Finnmark er:

• Andreårseffekt av nytt inntektssystem utgjør i underkant av 30 mill. kr
• Ramme til opprusting og fornying av fylkesveg øker med 25,9 mill. kr ut over ordinær prisvekst
• Kombibåtruter med stor biltrafikk omklassifiseres til ferge i inntektssystemet