FOTOARKIVAR: Sonja Siltala jobber som fotoarkiver på Finnmark fylkesbibliotek og har kuratert fotoutstillingen til minne om frigjøringen av Finnmark. Karoline Almås Sørensen/FFK

Det var landskapet som først traff henne. Så romslig og øde, en verden helt annerledes enn den hun var vokst opp i, i Helsinki.

Historien hennes ble den som flere både før og etter henne deler: Hun skulle bo i Vadsø i ett år, så ble det to år, og så ble det tre år til.

Eventyrlige Finnmark

– Da kjøpte jeg huset i Golnes og ble værende, sier Sonja Siltala (53). Det er 24 år siden hun først kom til Vadsø på senhøsten, som assistent på et digitaliseringsprosjekt hos Finmarksbiblioteket.

Stavemåten er for øvrig en gjenlevning fra 1800-tallet.

– Det var som et eventyr å komme hit. Jeg hadde ikke vært her før, men hadde hørt om og sett bilder fra området.

Da hadde hun gått fotokunstlinjen på den kunstindustrielle høyskolen i Helsinki. Hun kom inn rett fra gymnaset.

Det var også under tiden på høyskolen at hun jobbet på et fotokunstmuseum og fikk mersmak for konservering, som er det hun har fått bryne seg på gjennom sommeren.

Stort ansvar

I forbindelse med frigjøringsjubileet, har Siltala nemlig vært ansvarlig for utvelgelsen av bildene til utstillingen Fritt Finnmark.

UTVALG: Sonja Siltala med ett av bildene i utstillingen. Det viser Jan Danielsen i et Vadsø i ruiner. Karoline Almås Sørensen/FFK

Den er en del av Finnmark fylkeskommunes markering av frigjøringsjubileet.

– Da bestillingen kom, var min første tanke: «Dette er et veldig stort ansvar», forteller fotoarkivaren.

Etter gode samtaler med kollega Honna Havas og sjefen på fylkesbiblioteket, Sunniva Knutsen, landet Siltala på avgjørelsen om å velge ett bilde fra hver kommune som en rød tråd i utstillingen.

Hun valgte også å fokusere på perspektivene til sivilbefolkningen under krigen.

Detektivarbeid

– Bildene skulle heller ikke bare illustrere noe, men vi skulle også vite hvem personene på bildene var, sier Siltala og fortsetter:

– Noen bilder hadde sikkert passet meget godt i utstillingen, og var fotofaglig fine, men vi visste ikke hvem menneskene var. Det påvirket utvalget.

Da utstillingen ble montert til åpningen av fylkestinget i oktober, visste de stort sett identiteten til alle avbildede – i hvert fall de mest sentrale.

– Det var et eget detektivarbeid å finne identiteten deres. Jeg brukte blant annet Facebook-sider dedikert til gamle bilder fra ulike områder, og historielagene.

Har lært mye

Av de 18 bildene, er 7 fra Rune Rautios arkiv. Arkivet rommer over 30.000 bilder, som Fylkesbiblioteket i sin tur huser.

UTSTILLING: Kultur- og miljøsjef Marianne Pedersen ser på utstillingen som nettopp har åpnet. Julie Hoel/FFK

Siltala er ærlig på at jobben med utstillingen også har krevd sitt, selv om det har endt med en solid, helhetlig og fin utstilling.

– Det har ikke bare vært enkelt. Å velge de riktige bildene, har vært et stort ansvar. Jeg er ikke noen ekspert på krigen, men jeg har blitt klokere underveis.

Hun har brukt trebindsverket Andre verdenskrig i nord, historielagenes årbøker og stoff fra Nasjonalbiblioteket for å lese seg opp på temaet.

Fra mai til september har deler av arbeidet bestått av å klargjøre utstillingen.

Mye gikk tapt

– Det er begrenset med bilder fra krigen i Finnmark, fordi veldig mye ble brent. I tillegg ble folk evakuert og de måtte rømme, og da tok de ikke med seg kamera, sier fotoarkivaren.

Bildene hun har sett fra evakueringen, er ofte tatt av folk utenfra. De som har dokumentert for aviser og lignende. Selv skulle Siltala ønske fylkesbiblioteket hadde flere bilder fra krigen – blant annet av huleboerne i Vest-Finnmark.

– Jeg tror likevel ikke at historien forsvinner, fordi det finnes bilder hos flere av museene i Finnmark i tillegg til i bøker og aviser.

Gaver til kommunene

Mange av de ansatte ved Finnmark fylkesbibliotek bidro da utstillingen skulle monteres, og under fylkestinget i oktober, ble utstillingen Fritt Finnmark åpnet. 

KOLLEGER: Signe Fløystad Aune (til venstre) og Helga Kristine Pettersen jobber er to av kollegene fra Finnmark fylkesbibliotek som bidro da utstillingen skulle monteres. Karoline Almås Sørensen/FFK

Mens bildene ble vist på storskjerm i fylkestingssalen, leste fylkesbiblioteksjef Sunniva Knutsen bildetekstene for de som møtte opp for å følge fylkestingets markering av frigjøringsjubileet.

– Siden vestfylket ble frigjort våren 1945, er det også en mulighet for å stille ut bildene i for eksempel Alta eller Hammerfest.

Bildene henger på Fylkeshuset helt til 29. november. Når utstillingen tas ned for siste gang, skal bildene skjenkes i gaver til den enkelte kommune.

– Kanskje det også gjør at folk blir mer obs på hvor viktig det er at ting blir arkivert – også bilder. Det er med på å bevare bildene og Finnmarks historie, sier Siltala.