Takk for invitasjon til å delta på Nordnorske Europadager, som for tredje gang arrangeres i alle de tre nordnorske fylkene. Dette er et arrangement i regi av Nord-Norges Europakontor. Som kjent er Finnmark fylkeskommune medeier i dette kontoret, og det er fint å ønske dere velkommen til Finnmark. Den velkomsten går også til hver av de mange arrangørene som deltar og bidrar i dag, og også i går gjennom kveldsarrangementet, med å servere oss et veldig variert og spennende program.
Finnmark fylkeskommune setter pris på denne tradisjonen med Nordnorske Europadager. Dette er en viktig arena for oss.
Også i år er det et variert program foran oss med et veldig viktig tema for Nord-Norge og Finnmark, nemlig: Mobilitet og infrastruktur. Det er både viktig og spennende å diskutere; hva vil fremtidens transportløsninger være? Hva er bærekraftig infrastrukturutvikling og bærekraftig mobilitet? Og hvordan virker disse som drivere for regional utvikling?
Vi skal få lære om grensekryssende transportløsninger mellom Norge, Sverige og Finland. Temaet sikkerhet og logistikk i nordområdene er på programmet. Når jeg tenker logistikk og sikkerhet går ofte mine tanker til matvaresikkerheten vår i nord.
1.januar 2024 var det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Den omtales som Norges største og viktigste folkerettslige avtale.
Jeg vil sitere hvordan jusprofessor og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted omtaler den:
«Tredve år senere er status at EØS-avtalen har vist seg overraskende robust. Den er lett å kritisere, prinsipielt og politisk – og vanskelig å elske. Svært få hadde den som førstevalg. Den er et kompromiss mellom å være utenfor og innenfor, og som kompromisser flest er den full av svakheter og utfordringer. Det finnes ikke noen lignende konstruksjon noe annet sted i folkeretten, og ingen andre land har ønsket å kopiere den. Den er sær og rar. Men den har vist seg å fungere for oss».
Han sier videre:
«Gjennom tre tiår år har EØS-avtalen utviklet seg mer dynamisk enn noen annen folkerettslig avtale. Innenfor avtalens rammer er det overtatt over 14 000 rettsakter fra EU, i tillegg til at de grunnleggende prinsippene er videreutviklet gjennom tolking og praksis.
Samtidig har ikke rammene for hva EØS-avtalen omfatter utvidet seg særlig. Det er fortsatt i hovedsak tale om tilknytning til EUs «indre marked». Siden 1994 har EU utviklet samarbeidet på en lang rekke andre områder – hvorav svært mange som Norge aktivt har ønsket å delta i. I prinsippet kunne man utvidet EØS-avtalen, men det har ikke skjedd. I stedet har Norge inngått andre avtaler med EU. I Europautredningen fra 2012 talte vi 74 slike, med Schengen som den største, og et stadig voksende lappeteppe av andre. I dag er det antagelig over hundre, og de politisk viktigste prosessene mellom EU og Norge foregår i stor grad utenfor EØS – på områder som klima, migrasjon, helse, politi, beredskap, og ikke minst forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Det er der mye av dynamikken er i dag», sier Sejersted.
Kunnskap er et stikkord for dagen. Et flertall i Stortinget har bestemt Norges tilknytning til EU. Det vil alltid være et konstant behov i samfunnet generelt og særlig i statsforvaltningen, direktoratene, fylkeskommunene, kommunene og næringslivet å styrke kunnskapen om EØS-avtalens virkninger, mulighetsrom og begrensninger.
Nord-Norges Europakontor i Brussel er vår forlengende arm til EU, og Europadagen i Vadsø er en av flere måter de bidrar til at vi skal forstå EU bedre.
Sammen med de øvrige to EØS-landene, Island og Liechtenstein, betaler Norge for å delta i EUs program- og byråsamarbeid, og bidrar til sosial og økonomisk utjevning i Europa. I perioden 2021-2027 deltar Norge i elleve ulike EU-program. Og noen av disse skal vi bli bedre kjent med i dag, som Interreg Aurora, Horisont Europa, Digitalt Europa og Erasmus+.
I Finnmark har vi nettopp avsluttet en 30 år lang periode med Interreg Kolarctic. Deltakelse i slike program, som Interreg Aurora, Nordlig Periferi og Arktis gir nye samarbeidsmuligheter og prosjektfinansiering.
Vårt mål er å styrke Finnmark sine mange unike samfunn, vårt unike folk og den verdiskapingen som skjer her. Vi tar demografiske utfordringer, utvikling av kommuner og bolyst på alvor. Vi trenger gode digitale løsninger og har derfor initiert det fylkeskommunale prosjektet DIGI2030 for å være med på ei utvikling som gjør avstandene kortere og mulighetene større. God videregående utdanning er helt sentralt for oss.
Vårt klare mål er også å forbedre infrastrukturen og sikre trygg og mest mulig effektiv og bærekraftig transport i fylket, men også er fokus på transportkorridorene til og fra vårt fylke viktigere enn noen gang.
Det blir spennende å høre om det som skjer på transportsiden i EU, nasjonale og regionale satsinger, samt om samarbeidsprosjekt New North finansiert av nettopp Interreg Aurora og som ledes av Finnmark fylkeskommune.
Nordnorske Europadager er en arena som tar opp våre lokale utfordringer og ser de i sammenheng med hva som skjer i EU og verden.
Sist, men ikke minst vil jeg understreke hvor viktig ungdomsmedvirkning er. Ungdommens stemme er en viktig del av arbeidet med å skape attraktive lokalsamfunn som folk ønsker å flytte til, og bli boende i. Involvering av ungdom og unge voksne fører til en mer helhetlig forståelse. Å være med bygger engasjement, og i forlengelsen tilhørighet til regionen. Vi gleder oss til å få med oss ungdommens budskap på dagens kveldsarrangement Ung i Nord.
Som dere skjønner så gleder jeg meg til denne dagen, og jeg ønsker oss alle en lærerik og trivelig dag!
Lykke til med arrangementet!
Takk for oppmerksomheten!