Befolkningsutvikling viser endringen i en befolkning over tid, og påvirkes av antall fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring.  

Utviklingstrekk – Befolkning:  

• Befolkningen i Finnmark kjennetegnes av stadig færre innbyggere, samtidig som andelen yngre i forhold eldre blir stadig mindre, deriblant kvinner i fruktbar alder. 
• Finnmark har de siste ti årene hatt et fødselsoverskudd tilsvarende 0,7 prosent og netto utflytting på 0,9 prosent, og er med dette eneste fylket her til lands som har hatt nedgang i folketallet. 
• Fruktbarheten har vært som landsgjennomsnittet, men dødeligheten har imidlertid vært høyst av alle fylker her til lands. Flyktningstrømmen fra Ukraina har bidratt til befolkningsvekst det siste året og til at folketallet er høyere i dag enn det var ved tusenårsskiftet, men de som kommer flytter også raskt ut av fylket igjen. 
• Framskrivninger tyder på at Finnmark vil være avhengig av fortsatt innvandring for å opprettholde folketallet i framtiden. 
• Framskrivninger tyder også på at forsørgerbyrden vil bli enda tyngre for den arbeidende delen av befolkningen.  

Lenker til mer kunnskap om befolkning:

Telemarksforskning: Regional analyse  

Statistisk sentralbyrå (SSB): Statistikkbanken  

Beredskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar berører hele samfunnet på tvers av alle sektorer. Det omfatter forebygging og hverdagens grunnberedskap, håndtering av situasjoner, opprettholdelse av tjenester og funksjoner i hele krisespekteret samt evnen til å forsvare landet i konflikt eller krig. Situasjoner og hendelser kan være utløst av naturen, være utslag av tekniske eller menneskelige feil, eller av bevisste handlinger fra kriminelle eller statlige aktører.  

Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands krig i Ukraina og statlige aktørers bruk av sammensatte virkemidler forsterker behovene for å jobbe aktivt og bredt med beredskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar i Finnmark i årene framover.  

Sentrale problemstillinger og utviklingstrekk knyttet til temaet «Beredskap» er basert på blant annet Fylkes ROS for Troms og Finnmark 2022-2025, åpne nasjonale trussel- og risikovurderinger fra myndighetene 2024, Forsvarskommisjonens NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet, Totalberedskapskommisjonens NOU 2023:17 Nå er det alvor, samt bidrag fra innspillmøtet om temaet «Beredskap» 12. Januar 2024.  

Utviklingstrekk - Beredskap:  

• Klimaendringene skjer raskere i nord enn ellers i landet med risiko for flere og sammenfallende ekstremhendelser.  
• De demografiske endringene innebærer utfordringer med tanke stabil bosetting og befolkningsgrunnlag, som igjen er viktig for å hevde suverenitet.  
• Teknologiske utvikling gir nye muligheter, men byr også på sårbarheter og sikkerhetsutfordring.  
• Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg dramatisk etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.  
• Statlig bruk av sammensatte virkemidler gir nye og mer komplekse utfordringer.  
• Påvirkning gjennom feil- og desinformasjon treffer bredt, og kunstig intelligens muliggjør spredning på en helt annen og mer troverdig måte enn tidligere.  
• Tendenser til sterkere polarisering av kulturelle og politiske konfliktlinjer gir økt sårbarhet for påvirkning.  
• Finnmark ligger i enden av de nasjonale forsyningslinjene, som gjør transport og forsyningssikkerheten sårbar.  
• Helse- og akuttberedskapen i Nord-Norge har andre og mer krevende utfordringer enn ellers i landet, noe som har sammenheng med dårlige værforhold, lange avstander, sårbart veinett, og behovet for flytransport for å frakte pasienter, personell og medisiner.  
• Vold i nære relasjoner, sosial kontroll og trusler, utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem.  
• Dagens regelverk for offentlige anskaffelser kan i enkelte sammenhenger være en utfordring for tverrsektorielt samvirke i beredskap.  

Lenker til mer kunnskap om beredskap:  

Fylkes ROS Troms og Finnmark 2022-2025 (PDF)

Fokus 2024. E-tjenestens trusselvurdering

PST: Nasjonal Trusselvurdering 2024 (PDF)  

NSM: Risiko 2024 (PDF)

NOU 2023:17 Nå er det alvor. Totalberedskapskommisjonen (PDF)

NOU 2023:14 Forsvar for fred og frihet. Forsvarskommisjonen (PDF)

Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord - høringsnotat (PDF)

Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs. Det må opprettholdes en balanse mellom bruk av naturressurser og bevaring av miljøet på lang sikt. Dagens behov må imøtekommes uten å kompromittere mulighetene for fremtidige generasjoner å oppfylle sine behov. Dette innebærer å minimere negativ påvirkning på økosystemer, bevare biologisk mangfold, redusere forurensning og bruke ressurser effektivt og forsvarlig.  

Menneskers livsgrunnlag er helt avhengig av naturen. Måten vi bruker naturen på i dag, har store konsekvenser for natur og mennesker frem i tid. Klimagassutslippene varmer opp havet og lufta, ødelegger økosystemer og bidrar til at arter utryddes. Dette kan gjøre oss mer sårbare for naturkatastrofer, tru levebrødet vårt og bidra til konflikt om naturressurser.

Å legge til rette for en miljømessig bærekraft utvikling kan gjøres gjennom reduksjon av klimagassutslipp og forurensing, sikre bevaring av biologisk mangfold og hindre tap av naturmangfold. I tillegg til å gjøre tilpasninger og endringer slik at vi som samfunn er i stand til å håndtere endringene som er på vei.  

Utviklingstrekk – Miljømessig bærekraft:

• Klimaendringer: Store klimaendringer vil gi økt klimarisiko i form av stadig hyppigere ekstremvær med de konsekvenser det kan gi for samfunn, individ, bygningsmasser, infrastruktur og beredskap. Ett oppdatert planverk kan gi smartere, sikrere og mer kostnadseffektiv planlegging.
• Klimagassutslipp: Finnmark må, som resten av landet, bidra til de nasjonale og internasjonale målene for klimagassutslipp. I Finnmark er målet å redusere klimagass- utslippene med 55 % fra 1990-nivå. 
• Arealendringer: Klimaendringer vil bidra til endret arealbruk og arealbruksbehov. Dette kan føre til flere og mer alvorlige arealbrukskonflikter. Krav og behov for ny og grønnere energiutvinning kan komme på bekostning av naturmangfold, rovvilt, beitedyr og mennesker.
• Naturmangfold: Naturmangfoldet endres som følge av klimaendringer. Flere arter immigrer nordover. Det blir flere sykdommer og endret flora og fauna, noe som vil påvirke fylket vårt.  

Lenker til mer kunnskap om miljømessig bærekraft:  

Artsdatabanken: Fremmedartslista 2023  

Klimarangering av norske kommuner på arcgis.com

Kunnskapsdatabasen på vannportalen.no

Les klimarisikorapporten på 5 minutter! fra Kunnskapsbanken 

Klima og menneskerettigheter. NIM-R-2020-004 (PDF)

Les Menneskerettslig vern mot inngrep i samiske bruksområder fra Norges institusjon for menneskerettigheter (PDF)

Nasjonal transportplan 2025-2036 fra regjeringen.no

Regional transportplan 2024-2032

Vannforvaltningsplan Norsk-finsk vannregion 2022-2027 fra vannportalen.no

Vannforvaltningsplan Troms og Finnmark vannregion 2022-2027 på vannportalen.no

Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn som er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som anstendig arbeid, økonomisk vekst, god utdanning og gode nærmiljø. Det handler også om å leve uten diskriminering av noe slag, og om å sikre god helse og livskvalitet. Det omhandler bærekraftig byer og lokalsamfunn med velfungerende institusjoner. Mennesker som bor i lokalmiljøet, skal kunne påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen. Deltakelse og samarbeid, sosiale rettigheter og like livssjanser for alle - står også sentralt i et sosialt bærekraftig perspektiv.  

Sosial bærekraft er tett knyttet opp mot flere av FNs bærekraftsmål. Spesielt viktige for dette kapitlet er følgende mål: utrydde fattigdom, sikre god helse og livskvalitet, god utdanning, likestilling mellom kjønnene, redusere ulikheter, bærekraftige byer og lokalsamfunn og fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.   

Utviklingstrekk – Sosial bærekraft:   

• For distriktskommuner med en sterkt nedadgående befolkningsutvikling, er det en utfordring å opprettholde tjenestetilbudet 
• Innvandrere demper befolkningsnedgangen, møter lokalt arbeidskraftsbehov, og opprettholder lokalt tjenestetilbud, men har samtidig større sannsynlighet for reduserte levekårsforhold. Flere innvandrere enn øvrig befolkning opplever trangboddhet.  
• Andelen voksne deltakere i videregående opplæring øker.  
• Flere elever opplever mobbing og spesielt den digitale mobbingen øker.    
• Siden 2006 har andelen kandidater som har fullført og bestått videregående skole økt med 19 prosentpoeng, til 71,2 prosent.  
• Både unge og voksne i Finnmark opplever generelt å være fornøyd med livet sitt.  
• Jakt-, fiske- og høstingstradisjonene står sterkere i Finnmark enn lengre sør i landet.   
• Finnmark har lavere forventet levealder enn resten av landet og dette gjelder spesielt for menn og de med lavere utdanning.  
• Finnmark er det fylket med flest årstimer per innbygger i kulturskolen, hovedsakelig i musikkundervisningen.  
• Det er stor variasjon i valgdeltakelsen imellom kommunene i Finnmark.   
• Det er ulik valgdeltakelse mellom norskfødte og innvandrere, og unge og eldre, og de med lav eller høy utdanning.   

Lenker til mer kunnskap om sosial bærekraft:  

SSB: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger  

SSB: Livskvalitet  

SSB: Valgdeltakelse   

SSB: Friluftsliv i Norge 2023   

IMDi: Innvandrere i arbeidslivet    

FHI: Kommunehelsa - Utdanningsnivå - Videregående eller høyere utdanning   

FHI: Kommunehelsa - Utdanningsnivå 

FHI: Kommunehelsa - Skjermtid   

FHI: Kommunehelsa - Valgdeltakelse   

FHI: Primærhelsetjenesten, brukere  

FHI: Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde  

Utdanningsdirektoratet: Gjennomføring av videregående opplæring   

Frivillighetsregisteret - Brønnøysundregistrene 

Sannhet og forsoning – Dokument 19 (2022-2023) Sannhets og forsoningskommisjonen   

Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen   

Meld. St. 12 (2023-2024) Samisk språk, kultur og samfunnsliv  

Meld. St. 23 Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033)  

KS RAPPORT juni 2023 - Hatytringer, trusler og desinformasjon mot folkevalgte  

Økonomisk bærekraft handler om evnen til å opprettholde økonomisk aktivitet over tid uten å utarme ressurser eller skade miljøet på en slik måte at det begrenser fremtidige generasjoners evne til å opprettholde sin egen økonomiske velferd. Det handler om å bruke ressursene på en slik måte at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av fremtidig økonomisk utvikling, sosial bærekraft eller miljømessig bærekraft.  

Utviklingstrekk – Økonomisk bærekraft:  

• Demografiske endringer i form av en stadig økende andel eldre, kan føre til betydelige utfordringer for kommuneøkonomien i Finnmark. 
• Finnmark er rik på ressurser, men mangler betydelig grad av teknologi, og lokale eiere med finansiell kapital.  
• Bærekraftig verdiskaping gir fylket nye næringsmuligheter, men byr også på utfordringer når hensynet til alle tre bærekraftsdimensjoner skal ivaretas.  
• Næringsstrukturen i Finnmark er blitt mer gunstig med tanke på vekst i arbeidsplasser i næringslivet, men befolkningsnedgang har også ført til en nedgang i næringsattraktiviteten. 
• Verdiskapingen i næringslivet i Finnmark er fortsatt høy sammenlignet med resten av landet, men svak produktivitet og næringsdynamikk har trukket veksten i næringslivet ned.  

Lenker til mer kunnskap om økonomisk bærekraft:  
Telemarksforskning: Regional analyse – Finnmark  

SSB: Statistikkbanken 

NIBIO RAPPORT:2020: VOL. 6: Nr. 108 – Landbruk   

NOFIMA: Ringvirkningsanalyse – Villfiskindustrien  

United Nations Classification for Resources – UNFC 

Stig-Morten Knutsen, Nordnorsk debatt: Nord-Norge har ressursene      

Troms og Finnmark fylkeskommune: Strategi for næringsutvikling i Finnmark 2023-2028  

Troms og Finnmark fylkeskommune: Reiselivsstrategi for Troms og Finnmark 2023-2032  
Finnmark fylkeskommune: "Transportplan med følger for Finnmark" – Pressemelding 22/3-24