Strategi for næringsutvikling i Finnmark 2023-2028
7 Satsingsområder
Hovedmål
Strategiens hovedmål er at Finnmark har attraktive lokal-samfunn og et sterkt og bærekraftig næringsliv.
For å bidra å nå hovedmål er det definert fire satsingsområder. Utvelgelsen av satsingene baserer seg blant på analysen fra SMART spesialisering. Til hver av satsing-ene er det ett delmål og tilhørende strategier og tiltak. Det er viktig at fylkeskommunen samlede virkemidler, faglige kompetanse og utviklingsressurser målrettet be-nyttes for å nå næringspolitiske målsettinger. Strategiene er koblet til flere av fylkeskommunens kjerneoppgaver, som eksempelvis samferdsel, kultur og opplæring.
Strategien gir ikke en samlet oversikt over fylkeskommunens næringspolitiske arbeidsportefølje eller pågående satsinger.
Mange av strategiene er utformet med utgangspunkt i de fem viktigste driverne for utvikling. Skissen nedenfor viser sammenhengen mellom satsingsområder og drivere for utvikling.
7.1 Matproduksjon
I analysen for smart spesialisering er arktisk bioøkonomi utpekt som næring hvor Finnmark har særlig fortrinn. Fiskeri og havbruk er en av Finnmark sine største næringer og svært sentral både for verdiskaping og vekst. Landbruket i Finnmark består av både jordbruk, bygdenæringer, reindrift og skogbruk.
Alle disse næringene bidrar til bosetting, sysselsetting og utvikling i distriktene, og er samtidig viktige kulturbærere. I tillegg er matproduksjonen viktig med tanke på beredskap og matvaresikkerhet.
Rammer for satsingsområdet er Regionalt næringsprogram for landbruket i Troms og Finnmark, samt utredning og analyser laget i forbindelse med «Sjømatstrategier for Finnmark 2019-2023».
Regjeringen har, sammen med fylkene, igangsatt satsingen «Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord». Satsingen innebærer økt fokus og økte ressurser til landbruket i de to nordligste fylkene; Nordland og Troms og Finnmark. Satsingen er ment å være i 3 år (2023 – 2025) med finansiering og Jordbruksavtalen og fylkeskommunene. Satsingen er i oppstart, og det vil bli utarbeidet et egne tiltak i samarbeid med Regionale partnerskap for landbruket i begge fylker.
Delmål 1: Sikre og videreutvikle bærekraftig matproduksjon i Finnmark
Strategier:
A. Satse på maritime næringer. Utvikle den maritime næringens viktige betydning for fylkets verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.
B. Økt bruk av FoU. Øke bærekraften i primærnæringene basert på FoU, innovasjon og bruk av ny teknologi.
C. Satse på reindrift. Utvikle reindrifta som en viktig og bærekraftig næring i fylket som matprodusent, grunnlag for reiselivsutvikling og kulturbærer, samt forberede drifta til fremtidige klimautfordringer.
D. Arktisk landbruk. Utvikle et lønnsomt og bærekraftig landbruk basert på den arktiske regionens naturgitte fortrinn. Matproduksjonen skal forbedres og tilpasses klimaendringene.
E. Øke selvforsyningsgraden av mat i regionen. Legge til rette for at en større del av maten som konsumeres i Finnmark, også produseres i Finnmark.
F. Utvikle sirkulær økonomi for matproduksjon. Legge til rette for en effektiv utnyttelse av restråstoff og redusere matsvinn.
7.2 Reiseliv og kulturnæringer
Troms og Finnmark fylkeskommune har vedtatt reiselivsstrategien «Sammen om å skape sterke opplevelser 2023 – 2032». Strategiene nedenfor er identisk med vedtatt reiselivsstrategi.
Det skal utformes en egen handlingsplan for reiselivsstrategien, i samarbeid med blant annet Innovasjon Norge. Denne prosessen starter i 2023.
Samisk kultur er en svært viktig ressurs for utvikling av reiselivet. Samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og Sametinget gir viktig føringer for hvordan samisk kultur og kulturnæring kan ivaretas og innarbeides som en viktig del av reiselivssatsingen. «Partene anerkjenner samisk kultur som en viktig ressurs i reiselivssammenheng, og vil jobbe for videreutvikling av reiselivsprodukter med sikte på høy kvalitet.» (jf Samarbeidsavtalen).
Delmål 2: «Utvikle et bærekraftig reiseliv og kulturnæring, som legger til rette for en vekstkraftig region og en god stedsutvikling.»
Strategier:
G. Styrke verdikjeden i reiselivet - Bidra til vekst gjennom tiltak som fremmer utvikling av et helhetlig og komplett reisemål som er attraktivt og tilgjengelig for gjesten.
H. Styrke kultur for samhandling - Legge til rette for at hele Nord-Norge samarbeider for å løse felles utfordringer og realisere muligheter gjennom økt samhandling i næringen, i destinasjonsstrukturen og på tvers av fylkesgrensene.
I. Bidra til realisering av potensialet i reiselivsnæringen - Tiltak som legger til rette for økt lønnsomhet, profesjonalitet, synlighet, innovasjon og entreprenørskap som bidrar til økt kvaliteten på reiselivstilbudene.
J. Bygge videre på eksisterende kvalitetsstandard for reiselivet - Gjennom samarbeid i næringen og kompetansehevende tiltak etablere et felles verdigrunnlag og rutiner for kvalitet og vertskap. Bygge stolthet og identitet rundt næringen.
K. Involvering og dialog med lokalsamfunn - Sørge for gode prosesser og aktiv dialog med lokalsamfunn. Være en pådriver for økt lokal verdiskaping og lokal investeringsvilje i næringen.
L. Vektlegge reiselivet som skal sikre økt verdiskaping og arbeidsplasser i fylket, samt støtte målretta arbeid mot mer bærekraftig næring.
M. Satse på kulturnæringer som viktig for å skape attraktive lokalsamfunn.
7.3 Grønn industri
I analysen fra Smart spesialisering ble energinæring, mineralnæring og bygg og anleggsektoren utpekt som områder med særlig fortrinn. Denne analysen danner grunnlaget for satsingen «Grønn industri». Begrepet «grønn industri» har ingen eksakt definisjon, men knyttes til grønn omstilling og generelle forandringer i en mer miljøvennlig retning jf FNs bærekraftsmål.
Øvrig kunnskapsgrunnlag og rammer for satsingsområdet er «Regional vindkraftplan for Finnmark 2013 – 2025», «Mineralstrategi for Nord-Norge», «Hydrogenstrategi for Troms og Finnmark» og nasjonalt «Veikart for grønt industriløft».
Europa har stor mangel på energi og kritiske råmaterialer og vil i løpet av 1. kvartal legge fram ny lovgivning om kritiske råmaterialer. Finnmark har potensiale for økt energiproduksjon og økt gruveindustri, og kan bli en viktig leverandør til Europa. Men som det framkommer mineralstrategien, økt produksjon skje i sameksistens med eksisterende næring.
Innenfor utvikling av grønn industri vil spørsmål knyttet til areal og interessemotsetninger ofte komme til uttrykk. Det er derfor særlig viktig innen dette området å ha god dialog mellom involverte parter. Regelverk knyttet til konsultasjon er fastsatt i Sameloven og veileder.
Delmål 3: Å skape lokale verdier basert på ny grønn industri, samt at eksisterende industri er drivkraft i Finnmark sin omstilling til lavutslippsamfunn.
Strategier:
N. Bidra til at kommuner klargjør areal for grønn industri. Være en pådriver for at kommunene regulerer tilstrekkelig og egnet areal for grønn industri som hensyntar industriens behov knyttet til industri, vann, nett, transport o.l. Være en pådriver for å sikre strømproduksjon og en godt utbygd kraftnettinfrastruktur for å sikre tilgjengelighet og lave stabile kraftpriser til nærings- og samfunnsliv
O. Bidra til at bedrifter i Finnmark blir aktive deltakere i det grønne skiftet. Forberede næringslivet på hvilke krav og forventninger vi vil møte fremover og hva dette kan innebære for egen bedrift og kommune. Legge til rette for at bedriftene blir i forberedt på nødvendig omstilling til en bærekraftig verdiskaping. Øke kompetansen om grønn omstilling.
P. Bidra til at bedrifter i Finnmark i større grad tar i bruk FoU, innovasjon og digitale verktøy i sin forretningsmodell. Bidra til å spre kompetanse om virkemidler som muliggjør FoU i bedriftene, samt legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling, slik at vi får økt antall forprosjekt og hovedprosjekt, samt får flere FoU-prosjekter innen grønn omstilling i bygg og anleggsbransjen.
Q. Bidra til at Finnmark i større grad satser på ny grønn industri og produksjon av fornybar kraft. Følge opp ambisjonene som ligger i bla. Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 og Hydrogenstrategi for Troms og Finnmark.
7.4 Livskraftige lokalsamfunn
For å skape næringsutvikling er det avgjørende å ha livskraftige lokalsamfunn. Vi må skape samfunn for folk trives og vil bo. Folk må ha en spennende jobb, utdanning- og kulturtilbud, infrastruktur, gode boliger og et godt kommunalt tjenestetilbud.
Rekruttering av arbeidskraft for bedriftene må støttes gjennom at samfunnene utvikler seg som attraktive steder for alle livets faser.
Fremtidens arbeidsliv i Finnmark vil kreve høyere omstillingsevne, flere med relevant utdanning og flere fagarbeidere. Ungdommen i Finnmark må rustes best mulig for fremtidens arbeidsliv, og kommunene må «ruste seg» for å være attraktive steder å bo.
Hverdagslivet i Finnmark har kvaliteter som kanskje ikke etterspørres av alle, - men som er attraktivt for mange flere enn dagens drøyt 70 000 innbyggere.
I tillegg til de åpenbare «attraksjoner» som spektakulær natur, rimelige boliger, kort vei til butikken, skolen og jobben, så har innbyggere i Finnmark betydelig økonomiske fordeler (tiltakssonen). Noen av disse fordelene er gratis barnehageplass (fra høst 2023), nedskrivning av studielån (inntil 30 000 netto pr år) og lavere skatt. En mer romslig privatøkonomi er for de aller fleste et viktig gode. Kvaliteter ved å bo i Finnmark må kommuniseres tydeligere ut.
På tross av gode bokvaliteter opplever hele distrikts-Norge utfordringer knyttet til fraflytting, lave fødselstall og lavere arbeidsinnvandring. Samlet sett gir dette bedrifter i lokalsamfunn en utfordring når det gjelder å rekruttere ansatte med rett kompetanse.
For å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn er det viktig å lytte til innbyggernes synspunkter på hvordan smarte, tryggere, og mer bærekraftige lokalsamfunn kan utvikles. Det er viktig å bygge et godt renommé og attraktiv i hele fylket.
Næringslivet er “motoren” i alle lokalsamfunn. Det er næringslivet som skaper arbeidsplasser, inntekter og gir viktige bidrag til lokal samfunnsutvikling. Kommunene må prioritere næringsutvikling som en del av deres helhetlige arbeid. Lokalsamfunn må utvikles innenfor innbyggermedvirkning, inkludering, utviklerkompetanse og jobbe for god livskvalitet for innbyggerne.
Delmål 4 Sikre at Finnmark har livskraftige samfunn hvor folk trives og vil bo.
Strategier:
R. Bidra til et mangfoldig og levedyktig lokalsamfunn og næringsliv.
S. Bidra til at næringslivet har tilgang på rett kompetanse.
T. Bidra til at innbyggere har tilgang til å ta høyere utdanning lokalt. Sammen med utdanningsinstitusjonen legge til rette for desentraliserte utdanningstilbud i lokalsamfunnene.
U. Bidra til økt digital kompetanse i fylket og sikre kritisk digital infrastruktur (bredbånd).
V. Bidra til at kommuner er attraktive for unge
W. Bidra til helhetlig samfunnsutvikling og understøtte kommunenes utviklingsarbeid.