Turskiltprosjektet er avsluttet i både Troms og Finnmark (2013- 2018). I prosjektperioden ble det gitt tilskudd til 223 tiltak for skilting og merking i alle kommuner. Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune bidro til sammen med 6,56 millioner kroner og Gjensidigestiftelsen bidro med 5,48 millioner.

Det vil fortsatt være mulig å søke om støtte til skilting/merking av eksisterende turveier/-stier/-løyper, men søknadene må fremmes via spillemiddelordningen.

Kontaktpersoner for spillemiddelordningen i Troms og Finnmark:

Ida Ruiken
E-post: ida.maria.ruiken@ffk.no
Rådgiver plan, miljø og levekår
Telefon kontor: 78 96 30 65

«Plan for friluftslivets ferdselsårer» er et nasjonalt prosjekt (2019-2023) initiert av Klima- og miljødepartementet som en oppfølging av nasjonal handlingsplan for friluftsliv. Miljødirektoratet leder arbeidet.

Målet er at flest mulig kommuner utarbeider planer for friluftslivets ferdselsårer for at befolkningen skal kunne utøve friluftsliv jevnlig. Prosjektet fremmer planlegging, opparbeiding, skilting og merking og kartfesting av sammenhengende nettverk av ferdselsårer i kommunene.

Planen skal gi oversikt over relevante stier, turveier, løyper og leder for friluftslivet i kommunen. Den skal beskrive nåsituasjonen og skissere tiltak for å ivareta og utvikle ferdselsårene i tråd med målene som er satt for arbeidet. Dette kan innebære å etablere rundturer, sikre maks 500 meter til nærmeste tursti fra boligområder, tilrettelegging for rullestol eller prioritering av ny skilting. Et annet viktig mål med prosjektet er å oppdatere det offentlige kartgrunnlaget, med hovedfokus på databasen for Tur- og friluftsruter (turrutene som er skiltet og merket og har vedlikeholdsansvarlige).

Hvorfor?

En plan for friluftslivets ferdselsårer vil bidra til en mer målstyrt utvikling og drift av stier, turveier, leder og infrastruktur for friluftslivet i kommunen. Den vil sikre forutsigbarhet og en mer helhetlig utvikling. Strategisk planlegging av friluftslivets ferdselsårer og infrastruktur vil kunne resultere i økt friluftsaktivitet, differensiert tilrettelegging, bedre ivaretakelse av friluftsområder og mer turglede for alle brukergrupper.

En plan for friluftslivets ferdselsårer vil lette arealplanleggingen, prioritering av tilskudd, så vel som gjennomføringen av rettede tiltak for å aktivisere ønskede målgrupper. Planen vil kunne bidra til å avveie interessekonflikter, kanalisering og vedlikeholdsansvar. Den vil kunne være et nyttig verktøy i arbeidet med bærekraftig besøksforvaltning og bidra til helhetlige vurderinger knyttet til bruk og påvirkning på naturmangfold, kulturminner, reindrift m.m.

Et oppdatert kartgrunnlag vil medvirke til økt sikkerhet og beredskap i kommunen, og planen vil gagne bolyst, folkehelse og livskvalitet. Planen vil også legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer av tilskuddsmidler.

Organisering

Troms og Finnmark fylkeskommune er prosjektansvarlig i fylket og bevilger sammen med Miljødirektoratet tilskuddsmidler til arbeidet.

Fylkets fem friluftsråd og Forum for natur og friluftsliv (FNF) utgjør sammen med fylkeskommunen en regional prosjektgruppe. De fem friluftsrådene fungerer som prosjektkoordinatorer i sine regioner og mottar støtte fra fylkeskommunen til å følge opp medlemskommunene.

Arbeidet forankres innad i kommunene, og det opprettes en arbeidsgruppe med kommuneansatte og frivillige lag og foreninger, samt representanter fra reiseliv, grunneiere o.l. ved behov. God medvirkning er avgjørende for resultatet.

Prosjektet startet opp i Troms i 2019, og flere kommuner er allerede godt i gang med arbeidet. Fra 2020 utvides prosjektet til Finnmark og er et prioritert satsingsfelt i hele fylket.

Hvordan?

Kommunen avgjør selv hvor plan for friluftslivets ferdselsårer hører hjemme i kommunens plansystem. Dette vil kunne variere ut fra kommunens behov, status i andre plansammenhenger m.m.

Miljødirektoratet har laget en veileder for arbeidet, M-122 I 2019, «Plan for friluftslivets ferdselsårer».

Veilederen kan lastes ned på Miljødirektoratets hjemmesider eller sees her

Miljødirektoratets veileder er bygd opp for å utarbeide en temaplan som består av en planbeskrivelse, tiltaksdel og temakart. Tiltaksplanen vil senere kunne innarbeides i annet planverk for å sikre juridisk og økonomisk binding, for eksempel kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Det er også mulig å gjennomføre plan for friluftslivets ferdselsårer direkte gjennom en prosess med revisjon av nevnte kommunedelplan.

Nyttige lenker

Invitasjonsbrev til kommunene i Troms og Finnmark om deltakelse i prosjektet (PDF, 211 kB)

Nettveiledning

Veileder M-122 I 2019

Plan i Oppdal kommune – eksempel pilotkommune

Plan i Flesberg kommune – eksempel pilotkommune

Veileder for naturvennlig tilrettelegging

Merkehåndboka

29 av 39 kommuner i Troms og Finnmark har kartlagt og verdisatt sine friluftslivsområder i tråd med Miljødirektoratets veileder M98-2013.

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er et nasjonalt prosjekt i regi av Miljødirektoratet, forankret i Stortingsmelding 18 (2015-2016) Friluftsliv – Naturen som kilde til helse og livskvalitet. Prosjektperioden var fra 2014-2019 og fylkeskommunene ledet arbeidet i fylkene. I Troms og Finnmark har kartleggingene blitt gjennomført i regi av kommunene, friluftsråd og prosjektledere. I Troms startet kartleggingsarbeidet allerede i 2010.

Viktig virkemiddel

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Kartleggingen styrker kunnskapsgrunnlaget og er et viktig verktøy i arealplanlegginga. Det benyttes også i forbindelse med tilskuddsforvaltning, statlig sikring av friluftslivsområder og prosjekter som plan for friluftslivets ferdselsårer.

Det ble gjort oppstartvedtak i kommunene og opprettet kommunale, tverrfaglige arbeidsgrupper som jobbet med kartleggings- og verdisettingsprosessen. Eksterne ressurspersoner og frivillige foreninger m.m. ble involvert i arbeidet. Friluftslivsområdene ble kategorisert i ti områdetyper, og hvert område ble verdisatt etter 13 kriterier. Hvert område fikk en av følgende verdier: A for svært viktige friluftslivsområder, B for viktige friluftslivsområder og C for registrerte friluftslivsområder.

Resultater

Friluftslivskartleggingen er gjort i tråd med Miljødirektoratets veileder M98-2013 og resultatene finnes på naturbase.no under kartlaget friluftsliv.

Les mer om kartlegging og verdisetting på Miljødirektoratets nettsider

Kommunene bør oppdatere og revidere sitt datamateriale med jevne mellomrom. Miljødirektoratet oppfordrer til å oppdatere datasettet som en del av det innledende arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel. Det sikrer at dataene oppdateres minst hvert fjerde til sjette år. I flere kommuner er det også behov for å inkludere flere nærfriluftsområder og friluftslivsområder i sjø.

Troms og Finnmark fylkeskommune, friluftsrådene og Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Troms har etablert et 3-årig prosjekt (2020-2022) med formål om mer og bedre utetid i skolehverdagen i Troms.

Målet er å styrke trivsel, læringsmiljø og fysisk aktivitet gjennom å bedre kvaliteten på skolenes utetid med forankring i læreplanene og å øke antall timer uteundervisning gjennom alle årstider.

Prosjektet er basert på Friluftsrådenes Landsforbunds pedagogiske tilbud

Lærende nettverk

Alle 126 grunnskoler fra 1.-10. trinn i Troms tilbys deltakelse i et gratis, lærende nettverk ledet av friluftsrådene. Det innebærer blant annet nettverkssamlinger, kurs, kompetanseheving og kartlegging av skolens læresteder i nærmiljøet. Fagfelt som matematikk og engelsk kan bli en naturlig del av fjæreturen, og norsktimen kan gjennomføres med ski på beina.

Naturen som læringsarena

Prosjektet er blant annet forankret i nasjonalt mål om at naturen i større grad skal brukes som læringsarena for barn og unge (Stortingsmelding om friluftsliv 2016), nasjonal målsetning om én times fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall for alle elever i 1.-10. trinn (Stortingsvedtak høst 2018), fagfornyelsen i 2020 og regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk Troms 2016-2021.

Bredt samarbeid

Prosjektet utløser stort engasjement og bredt samarbeid på tvers av det offentlige og private. Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge har støttet prosjektet med 500 000 kroner i 2020, og Gjensidigestiftelsen og Friluftsrådenes Landsforbund er blant de andre hovedbidragsyterne, i tillegg til fylkeskommunen. De frivillige organisasjonene har også en sentral rolle gjennom kompetansebygging og lokalkjente ildsjeler.

Interessert i å delta?

Nord-Troms friluftsråd, Ishavskysten friluftsråd, Midt-Troms friluftsråd og Midtre Hålogaland friluftsråd driver prosjektet i sine regioner. Skoler som er interessert i deltakelse, kan kontakte friluftsrådene direkte. Det er ønskelig å gi «Læring i friluft» et ekstra løft gjennom prosjektperioden.

Prosjekt «Læring i friluft Troms» ble igangsatt før sammenslåingen av Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Finnmark friluftsråd jobber også med læring i friluft sammen med skoler i Finnmark.